Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

argumentasjon

substantiv hankjønn

Uttale

argumentasjoˊn

Opphav

av latin argumentatio

Tyding og bruk

framføring av argument;
måte å argumentere
Døme
  • sakleg argumentasjon

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Tyding og bruk

  1. grein av filosofien som studerer prinsippa for følgjerett tenking
    Døme
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • det er ein brest i logikken i provføringa hans
  3. regelbunden samanheng
    Døme
    • den indre logikken i naturen

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligg nær matematikken og som undersøkjer gyldigheita til ein argumentasjon ut frå den reint formale samanhengen mellom ledda i argumentasjonen, til dømes mellom premissar og konklusjon

sofist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. omvandrande lærar i det gamle Hellas som underviste i filosofi og la stor vekt på retorikk og argumentasjon
  2. person som villeier andre ved hjelp av spissfindige argument og logiske feilslutningar;
    ein som legg vekt på uviktige detaljar;

formal logikk

Tyding og bruk

del av logikken som ligg nær matematikken og som undersøkjer gyldigheita til ein argumentasjon ut frå den reint formale samanhengen mellom ledda i argumentasjonen, til dømes mellom premissar og konklusjon;
Sjå: logikk

brestfeldig

adjektiv

Opphav

av dansk brøstfældig, førsteleddet same opphav som brest

Tyding og bruk

Døme
  • brestfeldig argumentasjon

argumentering

substantiv hokjønn

Uttale

argumenteˊring

Tyding og bruk

koherens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av cohaerere ‘henge saman’

Tyding og bruk

samanheng, til dømes i tekst, tale eller argumentasjon