Nynorskordboka
argumentere
argumentera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å argumenteraå argumentere | argumenterer | argumenterte | har argumentert | argumenter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| argumentert + substantiv | argumentert + substantiv | den/det argumenterte + substantiv | argumenterte + substantiv | argumenterande |
Uttale
argumenteˊreOpphav
gjennom tysk argumentieren; frå latinTyding og bruk
kome med argument
Døme
- argumentere for noko