Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

affiks

substantiv inkjekjønn

Uttale

afikˊs

Opphav

av latin affixus, perfektum partisipp av affigere ‘feste til’

Tyding og bruk

i språkvitskap: samnemning for prefiks (1), infiks og suffiks

prefiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin praefigere ‘feste framfor’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • prefikset «u-» i ordet «ukjenneleg»
  2. del av kode eller liknande som blir sett framfor resten
    Døme
    • i dei fleste landa er 00 prefikset framfor landnummeret

bestemming

substantiv hokjønn

Uttale

bestemˊming

Tyding og bruk

  1. det å bestemme;
    Døme
    • ta ei bestemming
  2. noko som er bestemt;
  3. i grammatikk: affiks, ord eller setningsledd som står til eit ord som eit spesifiserande tillegg
    Døme
    • artiklar, adjektiv og preposisjonsuttrykk kan vere bestemmingar til eit substantiv

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdiar;
    som kastar mykje av seg;
    som gjev stor avling eller talrikt avkom
    Døme
    • produktivt arbeid;
    • produktiv jord;
    • produktive potetsortar;
    • kvinner og menn i produktiv alder
  2. som produserer mange åndsverk;
    Døme
    • ein produktiv forfattar;
    • ha ei produktiv tid som kunstnar
  3. som bidreg til framsteg
    Døme
    • vi treng ein god debatt og produktive framlegg
  4. i språkvitskap, særleg om affiks og bøyingsklasser: som ein kan lage nye ord eller ordformer med
    Døme
    • '-ist' er eit produktivt etterledd;
    • den mest produktive verbklassa i norsk

klitikon

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: språkleg element som ikkje kan stå aleine, og som korkje er eit ord eller eit affiks, men som festar seg til andre ord
Døme
  • ‘kje’ i ‘kan’kje’ er eit klitikon

infiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin infixum, av infigere ‘setje inn i’, av in- og figere ‘feste’

Tyding og bruk

i språkvitskap: affiks, betydningsbærande orddel, som står inne i ei ordstamme