Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
920 treff
Nynorskordboka
920
oppslagsord
adjektiv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
(
nomen
)
adjectivum
‘(namn) som blir lagt til’
Tyding og bruk
ord som uttrykkjer eigenskapar ved
substantiv
, som på norsk kan gradbøyast og bøyast i
kjønn
(4)
og tal
Døme
‘raud’ og ‘god’ er adjektiv
Artikkelside
-sk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
-skr
,
same ending som
lågtysk
-esch
,
tysk
-isch
,
latin
-iscus
,
gresk
-iskos
;
jamfør
-isk
Tyding og bruk
suffiks
som lagar adjektiv av nemningar for innbyggjarar, nasjonalitetar og geografiske område, og visse andre substantiv
;
i ord som
dansk
(
2
II)
,
himmelsk
og
romsdalsk
suffiks
som lagar adjektiv til stamma av visse verb
;
i ord som
gløymsk
og
spotsk
suffiks
som lagar adjektiv av visse
adjektiv
;
i ord som
heidensk
og
ilsk
Artikkelside
-isk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
og
lågtysk
;
jamfør
-sk
Tyding og bruk
suffiks
brukt til å lage
adjektiv
til namn på geografisk område, innbyggjarnamn
eller
nasjonalitet
;
i ord som
britisk
,
nordisk
og
russisk
(
2
II)
suffiks
brukt til å danne adjektiv av andre
substantiv
;
i ord som
dyrisk
og
jordisk
suffiks
brukt til å lage
adjektiv
til lånord og framandord
;
i ord som
kapitalistisk
,
matematisk
og
sosialistisk
Artikkelside
-morf
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
morphe
‘form’
Tyding og bruk
suffiks
i adjektiv for det å vere forma slik førsteleddet seier
;
i ord som
isomorf
,
heteromorf
og
xeromorf
Artikkelside
voren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er laga på ein viss måte eller har ein viss eigenskap
;
skikka, stelt
Døme
korleis er denne sleden voren sidan han går så tungt?
dei er ikkje slik vorne
;
det var ille vore
brukt som etterledd i
samansetningar
med
adjektiv
eller
verb: med den eigenskapen som førsteleddet nemner, men ofte i mindre grad
i ord som
blåvoren
kranglevoren
rundvoren
vinglevoren
brukt som etterledd i
samansetningar
med
substantiv
: som liknar på eller minner om det som førsteleddet nemner
i ord som
draumevoren
grautvoren
gutevoren
trollvoren
Artikkelside
-aktig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
-achtig
Tyding og bruk
suffiks
som lagar
adjektiv
for det å minne om, men ikkje vere heilt lik det som førsteleddet nemner
;
i ord som
geléaktig
,
hornaktig
og
nøyaktig
;
jamfør
samansetningar
med
liknande
og
voren
Artikkelside
-ar
3
III
adjektiv
Vis bøying
Uttale
-aˊr
Opphav
av
latin
-ar-
‘som gjeld, som er skyld til’
Tyding og bruk
etterledd som lagar
adjektiv
av
substantiv
, for det meste importord
;
i ord som
cellular
,
polar
og
stellar
Artikkelside
fordreie
fordreia
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
dreie
Tyding og bruk
gjere annleis
eller
ukjenneleg
;
vri på
Døme
fordreie røysta
;
fordreie sanninga
brukt som adjektiv:
eit fordreidd andlet
Faste uttrykk
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
Artikkelside
rotfeste
2
II
rotfesta
verb
Vis bøying
Opphav
av
feste
(
2
II)
Tyding og bruk
røte seg
eller
feste seg
;
jamfør
slå rot
brukt som adjektiv:
ei rotfesta bjørk
;
ein rotfesta skikk
Artikkelside
rotere
rotera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
rota
‘hjul’
Tyding og bruk
svinge kring ein akse
eller
eit sentrum
Døme
jorda roterer
brukt som adjektiv:
roterande snøplog
gå på omgang
Døme
formannskapet roterer mellom medlemslanda
Artikkelside
1
2
3
…
92
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
92
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100