Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

vigselliturgi, vigsleliturgi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liturgi for vigsel (2) i kyrkja

vigslar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har rett til å stå for vigsel
Døme
  • ein kyrkjeleg vigslar;
  • vigslaren erklærte dei som rette ektefolk

vigsle 2

vigsla

verb

Opphav

av vigsel

Tyding og bruk

Døme
  • vigsle vatnet mot trollskap;
  • vigsle nykyrkja;
  • bli vigsla til prest
  • brukt som adjektiv:
    • vigsla jord

vigseltale

substantiv hankjønn eller hokjønn

vigsletale

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

tale ved innviing eller vigsel (1) av noko eller nokon

vigsel

substantiv hankjønn

vigsle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vígsla; av vie

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg handling som går ut på at noko blir lyst heilagt, til dømes ein ny biskop eller ei ny kyrkje
  2. stifting av ekteskap;
    Døme
    • bryllaupsfesten byrja med vigsel i kyrkja;
    • borgarleg vigsel
  3. høgtideleg opning for å ta i bruk noko;
    Døme
    • vigsel av nybrua

borgarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Døme
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Døme
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Døme
    • borgarlege rettar
  5. Døme
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Døme
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Faste uttrykk

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral

-sel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv i hankjønn, særleg av verbstammer;
jamfør -sle;
i ord som lengsel og vigsel

prest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prestr; same opphav som presbyter

Tyding og bruk

  1. person med teologisk utdanning og vigsel til å gjere teneste i ein kyrkjelyd
  2. person som står for seremoniar og kultushandlingar i eit religiøst samfunn

Faste uttrykk

  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
    når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode

papirlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje har gyldige legitimasjons- eller identifikasjonspapir
    Døme
    • papirlause flyktningar
    • brukt som substantiv:
      • vi treng eit helsetilbod til dei papirlause
  2. som ikkje nyttar papir, men heller ulike digitale løysingar
    Døme
    • det papirlause kontoret er enno berre ein draum

Faste uttrykk

kyrkjeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller skjer i kyrkja
    Døme
    • dåpen er ei kyrkjeleg handling;
    • kyrkjeleg vigsel
  2. som gjeld aktivitetar i kyrkjelyden
    Døme
    • kyrkjeleg arbeid

Faste uttrykk

  • kyrkjeleg fellesråd
    kommunalt forvaltingsorgan som administrerer den kyrkjelege verksemda i ein kommune