Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

verft

substantiv inkjekjønn

verv 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå lågtysk werf; samanheng med tysk werfen ‘kaste’

Tyding og bruk

stad der ein byggjer og reparerer skip;
Døme
  • verksemda leverer propellar til verft mange stader i verda;
  • arbeide på verftet

kriseråka

adjektiv

Tyding og bruk

råka av ei krise;
Døme
  • eit kriseråka verft;
  • den kriseråka kommunen