Nynorskordboka
verft
substantiv inkjekjønn
verv 1
substantiv hankjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein verv | verven | vervar | vervane |
| inkjekjønn | eit verft | verftet | verft | verfta |
Opphav
gjennom tysk, frå lågtysk werf; samanheng med tysk werfen ‘kaste’Tyding og bruk
stad der ein byggjer og reparerer skip;
Døme
- verksemda leverer propellar til verft mange stader i verda;
- arbeide på verftet