stell
substantiv inkjekjønn
Opphav
av stelle (2Tyding og bruk
Døme
- pass og stell av barn;
- plantene skal ha rett stell for å trivast;
- han tek seg av stellet i fjøset
- som etterledd i ord som
- barnestell
- fjøsstell
- hagestell
- orden, skikk
Døme
- få stell på noko;
- det er ikkje stell på nokon ting
- brukt som etterledd i samansetningar: sett av einskildting som høyrer saman;i ord som dokkestell, koppestell og understell
- brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;i ord som helsestell, skulestell, vegstell
Faste uttrykk
- for eit stell!brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
- heile stelletalt saman;
heile stasen- gjennomføre heile stellet aleine
- på stell
- i orden
- alt er på stell hos oss
- rusk, tullete, forvirra;
på styr- er du på stell?
- smått stelldårlege greier
- det var smått stell med rosande ord;
- det er smått stell heime hos henne
- styre og stell
- offentleg administrasjon
- bli vald inn i styre og stell
- arbeid, verksemd, virke
- ho tok mesteparten av styre og stell i heimen