Avansert søk

26 treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
    Døme
    • gå ut av huset;
    • bryte seg ut av fengselet;
    • pirke ut ei flis;
    • tømme ut vatnet;
    • sjå ut av vindauget;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut;
    • finne ein veg ut;
    • ta jakka ut av skapet;
    • pakke ut ei gåve
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • glo ut vindauget;
      • snike seg ut bakdøra
  2. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
    Døme
    • reise ut av landet;
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • flytte ut frå heimen;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet;
    • reise ut på landet
  3. brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
    Døme
    • breie seg ut;
    • sy ut buksa;
    • strekkje ut armane;
    • byggje ut huset;
    • foredraget dreg ut
  4. brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
    Døme
    • låne ut pengar;
    • dele ut arv;
    • punge ut;
    • leige ut ein bil
  5. brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile ut etter helga;
    • drikke ut glaset;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut
    • brukt som preposisjon:
      • bli verande ut året;
      • bli heime ut dagen
  6. brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • blåse ut lyset;
    • vatnet tørka ut
  7. brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
    Døme
    • tisse seg ut;
    • snakke ut om problema sine;
    • slite ut kleda;
    • dumme seg ut
  8. brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
    Døme
    • dette tek seg godt ut;
    • han seg godt ut
  9. brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
    Døme
    • plukke ut varer;
    • skjere ut figurar i tre;
    • velje ut ein kandidat;
    • skilje seg ut i klassa;
    • bryte ut av eit miljø;
    • melde seg ut av laget;
    • bli slått ut av turneringa;
    • byte ut gardinene
  10. brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
    Døme
    • skal vi ta ein tur ut?
    • gå ut og leike;
    • det tok tid å kome seg ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
    jamfør ute (5)
    Døme
    • skal de ut i kveld?
    • i morgon har eg tenkt meg ut
  12. brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
    Døme
    • gå ut på balkongen;
    • leggje ut på havet;
    • liste seg ut på gangen;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på vegen
  13. brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
    Døme
    • gi ut ei bok;
    • kome ut som homofil;
    • gå ut med namnet til offeret;
    • ikkje ville ut med noko;
    • nå ut med bodskapen;
    • leggje ut noko på nettet;
    • leggje ut om privatlivet sitt
  14. brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
    Døme
    • kom lenger ut i veka;
    • det lid ut på dagen;
    • sovne tre minutt ut i føredraget;
    • det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
  15. brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
    Døme
    • gå ut i permisjon;
    • kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtala gjekk ut for ei stund sidan
    2. dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • måtte ut med
    måtte betale
    • dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
  • ut av
    brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
    • få mykje ut av lite;
    • gjere det beste ut av situasjonen;
    • det kjem ikkje noko godt ut av krangling
  • ut frå
    brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
    med utgangspunkt i
    • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
    • handle ut frå si eiga interesse
  • ut med
    brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
    • vi må ut med dei gamle maskinene;
    • i morgon er det ut med skrotet i bua;
    • ut med dykk!
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg

vare 4

vara

verb
kløyvd infinitiv: vara

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

  1. halde seg i same tilstanden;
    halde fram på same måten
    Døme
    • filmen varer éin time;
    • bilen er i orden så lenge det varer;
    • forholdet varte ikkje lenge;
    • mildvêret har vart ei stund
  2. strekke til
    Døme
    • lageret varer ut året

Faste uttrykk

  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år

rekke 3

rekka

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, tyding truleg etter lågtysk reken

Tyding og bruk

  1. nå heilt fram til
    Døme
    • rekke opp til taket;
    • gardinene rakk ikkje ned til golvet;
    • eg rekk ikkje ned med beina;
    • om du var høgare, hadde du rokke opp
  2. ha tid til
    Døme
    • eg rekk ikkje å reagere;
    • vi rakk ein matbit før vi fór;
    • eg har ikkje rokke å skifte
  3. kome fram til i tide
    Døme
    • rekke toget;
    • dei rakk fram før kvelden
  4. vere nok
    Døme
    • suppa rakk til alle som ville smake;
    • pengane rekk til ein bussbillett

Faste uttrykk

  • rekke over
    ha tid til;
    bli ferdig med
    • eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
  • rekke til
    strekke til
    • pengane rakk ikkje til
  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar

så lenge, so lenge

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes med noko anna;
    mens (2, 1), heile tida som
    Døme
    • så lenge kampen varte, sat ho framfor fjernsynet;
    • han budde bygda så lenge han levde
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    Døme
    • så lenge eg vinn, er eg nøgd;
    • så lenge det ikkje regnar, blir eg med på tur

tenar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þénari

Tyding og bruk

  1. person tilsett i større hushald for å varte opp herskapet og greie med praktiske gjeremål
    Døme
    • eit herskapeleg hus med mange tenarar;
    • ein trufast tenar for dronninga
  2. i overført tyding: person som følgjer viljen til noko eller nokon
    Døme
    • ein tenar for folket;
    • ein audmjuk tenar for Herren
  3. datamaskin som lagrar og leverer innhald til andre datamaskinar;
    Døme
    • ein tenar med mange prosessorar

varte

varta

verb

Opphav

frå tysk ‘passe, stelle’

Faste uttrykk

  • varte opp
    1. servere (1)
      • varte opp ved bordet
    2. stå til teneste for;
      hjelpe, assistere
      • han blir varta opp av sjukepleiarar
  • varte opp med
    by på;
    yte
    • ungdomslaget varta opp med ein ny revy

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

  1. vere i oppreist stode;
    kvile på føtene;
    vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
    Døme
    • stå på føtene;
    • folk måtte stå på bussen;
    • stå på kne;
    • stå og grunde på noko;
    • boka stod i bokhylla;
    • det stod skap langs veggene;
    • trea stod tett i tett;
    • stå botn(en)nå botnen med føtene;
    • hopparen var ustø i nedslaget, men stodheldt seg på føtene
    • i presens partisipp:
      • eit ståande hopputan fall
    • vere, gjere teneste i eigenskap av
      • stå brud, fadder;
      • stå vakt;
      • hunden følgde han kvar han gjekk og stodoveralt;
      • stå på sitt, på retten sin;
      • ho stod på mi sideho stødde meg
    • vere stram, utspent
      • magen stod som eit trommeskinn
    • peike, stikke (2
      • stå opp, ut i vêret;
      • håret stod til alle kantar
  2. ha plass;
    vere på ein viss stad;
    opphalde seg
    Døme
    • maten står på bordet;
    • hytta stod ute på ein odde;
    • hesjestaurane stod i sikksakk;
    • bøkene stod om kvarandre;
    • fisken stod i stimar;
    • fienden stod oppmarsjert ved grensa
    • vere i ei viss stode
      • sola stod lågt på himmelen;
      • visaren stod på åtte;
      • barometeret stod på regn;
      • stå ved inngangen til ei ny tid
    • vere plassert
      • stå langt nede på lista;
      • stå på programmet;
      • adressa står utanpå
      • ha pengar ståande i banken;
      • spørsmålet står opeer ikkje avklart, avgjort
    • vere skrive
      • det stod noko om det i avisa;
      • kva står det i brevet?
    • vere i tankane
      • det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
    • vere (3
      • stå i teneste hos nokon;
      • han stod om bord i fire år;
      • stå læretida si ut;
      • stå som medlem i eit lag;
      • stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
    • vere i ein viss posisjon, tilstand
      • stå i gjeld til ein;
      • stå bi;
      • det står ikkje i mi maktdet er ikkje mogleg for meg;
      • stå til rådvelde, teneste for;
      • stå godt budd, rusta;
      • årsveksten står bra i år;
      • huset står tomt;
      • stå ferdig;
      • stå i blom, i lys loge, i stampe;
      • det stod 1–1 ved pause
    • i språkvitskap:
      • subjektet står i nominativ;
      • det står bra til;
      • stå for fall;
      • stå for tur;
      • stå i fare for å miste noko;
      • livet stod ikkje til å redde;
      • no står det til degno er det du sjølv som avgjer
    • vere i eit visst tilhøve til
      • stå i samband med;
      • stå attende, tilbake for;
      • opplysningane står i strid med kvarandre;
      • partane stod heller likt;
      • påstand stod mot påstand;
      • vatnet stod 5 cm over botnen;
      • pundet står i vel 10 kr
  3. ikkje flytte, røre seg;
    Døme
    • bussane stod;
    • hjula stod;
    • stå still;
    • når vi ikkje ferja, står vi derkjem vi ingen veg;
    • døra stod ikkje eit sekund;
    • munnen står ikkje på hanhan snakkar heile tida
    • vere på same staden eller i same tilstanden
      • la dei gamle møblane stå;
      • la deigen stå natta over
      • bli ståande;
      • bli ståande ved den siste modellenvelje
  4. ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
    Døme
    • slå ned ein påle så han står;
    • stå støtt
    • eksistere
      • så lenge verda har stått;
      • huset har stått i mange hundre år
    • i kortspel:
      • knekten stårknekten kan ikkje stikkast;
      • resultatet står og fell medresultatet er avhengig av;
      • det skal ikkje stå på oss;
      • det er pengane det står
    • i presens partisipp: fast, vanleg
      • eit ståande samtaleemne, uttrykk
    • halde stand mot
      • vellæte kan han ikkje stå for;
      • ha noko å stå imot med;
      • ho står ikkje heile distansen ennoho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
      • mjølka står seg ikkje til i morgonheld seg ikkje søt;
      • stå til eksamengreie eksamen;
      • ha mykje å stå iha mykje å gjere
  5. gå føre seg;
    Døme
    • bryllaupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030;
    • stå strid om noko;
    • kva er det som står på her?
    • det stod ikkje lenge påvarte ikkje lenge
  6. Døme
    • spruten stod høgt i vêret;
    • sjøen stod inn som ein foss;
    • støvskya stod;
    • der ute står havet rett på
    • ha ei viss lei
      • ein frisk nordvest stod inn sundet;
      • det stod ein god varme frå omnen;
      • det stod respekt av formannen
    • stemne (3, 1)
      • båtane stod ut fjorden
    • vere retta, vend
      • hugen hans stod til boka
    • streve, trakte
      • stå ein etter livet;
      • la det stå tilla det gå som best det kan, køyre på
  7. reise seg, rise
    Døme
    • stå opp;
    • stå opp av, or senga;
    • sola står opp i aust;
    • stå fram og seie nokre ordstige fram

Faste uttrykk

  • som ein står og går
    i kvardagsklede;
    i det ein har
  • stå att
    vere igjen;
    vere levna
    • det stod litt att på ei flaske;
    • barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
  • stå fast
    • avtala står fastgjeld utan endring
  • stå for
    1. ha ansvaret for
      • festkomiteen står for mat og underhaldning
    2. vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du sa
  • stå heilt aleine
    vere utan støtte
  • stå høgt i kurs
    bli sett stor pris på
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
  • stå i med
    ha eit forhold (3) til
    • dei har stått i med kvarandre lenge;
    • skulde kjærasten for å stå i med naboen
  • stå i noko
    1. halde på med noko;
      ha mykje å gjere
      • stå midt i førebuingane
    2. handsame ei utfordrande sak;
      halde noko ut
      • dette er mykje å stå i for éin person åleine;
      • det er tøft, men ein må berre stå i det
  • stå imot
    ta avstand frå eller vere ueinig med;
    halde stand mot
    • det var vanskeleg å stå imot freistnaden
  • stå nær
    vere nær knytt til;
    ha ein nær relasjon til
  • stå på
    1. gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • stå på hovudet
    balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • teaterstykket står seg godt den dag i dag
  • stå seg godt med
    vere på god fot med;
    ha ein god relasjon til
    • jobbe for å stå seg godt med sjefen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
  • stå til
    1. utvikle seg i ei viss retning
      • korleis står det til med deg?
      • alt står bra til heime;
      • det har stått dårleg til med helsa
    2. høve attåt;
      passe (5, 1)
      • fargane står ikkje til kvarandre;
      • resultatet står til innsatsen
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • ståande hær
    tropp (2) som er vernebudd og klar til kamp

servere

servera

verb

Opphav

gjennom fransk servir; frå latin servire ‘tene, træle’, av servus ‘slave, træl’

Tyding og bruk

  1. bære fram og setje mat eller drikke på bordet (framfor nokon);
    varte opp
    Døme
    • servere kaffi og kaker;
    • kelneren serverte dei snøgt og venleg;
    • det vart servert middag
  2. ha på menyen
    Døme
    • ein kafé som serverer tradisjonsmat
  3. i overført tyding: framføre, fortelje
    Døme
    • servere nokre gode historier

Faste uttrykk

  • servere noko på sølvfat
    gjere noko svært lett for nokon å oppnå
    • dei fekk servert sigeren på sølvfat

paradis

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt paradís, gjennom latin og gresk; frå persisk ‘hage’

Tyding og bruk

  1. Guds hage, der Adam og Eva først heldt til, ifølgje Det gamle testamentet;
  2. bustad for dei frelste etter døden;
  3. særleg innbydande og vakker stad;
    ideell tilhaldsstad
    Døme
    • staden er eit paradis for ungar
  4. barneleik der ein hoppar i oppteikna ruter på bakken
    Døme
    • hoppe paradis

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • kor lenge var Adam i paradis?
    kor lenge varte lykka eller idyllen?
  • slangen i paradiset
    den som skapar misstemning, usemd og splid

nokså, nokso

adverb

Tyding og bruk

til ein viss grad;
temmeleg, tolleg;
Døme
  • hesten er nokså stor;
  • eg er nokså frisk;
  • det varte nokså lenge;
  • det kom nokså mange på møtet

Faste uttrykk

  • nokså godt
    om eldre forhold: skulekarakter som ligg mellom ‘godt’ og ‘lite godt’;
    forkorta Ng