Avansert søk

27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Døme
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Døme
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Døme
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Døme
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: vega

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. fastsetje, finne ut vekta av
    Døme
    • helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • vege opp 5 kg poteter
    • i overført tyding:
      • vege fleire omsyn mot kvarandre
  2. ha ei viss vekt, tyngd
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
      • hennar meining veg tungt;
      • alle føremonene veg opp denne ulempa
  3. lyfte, heve med våg (1, 1)
    Døme
    • vege opp ein stein
  4. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko

trykkbelasting, trykkbelastning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å bli tyngd av eit trykk
Døme
  • tole ein trykkbelasting på over 30 kilo

tunge 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þungi; av tung

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein kilos tunge
  2. Døme
    • kjenne slik tunge over seg;
    • bere på ein tunge
  3. Døme
    • kjenne ein tunge
  4. i bunden form eintal: storparten, fleirtalet
    Døme
    • tungen av folket;
    • meste tungen er no gjord

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynn is;
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • tynne oljer
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is

sorg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sorg

Tyding og bruk

  1. djup, langvarig kjensle av tap eller psykisk smerte
    Døme
    • bere på ei stor sorg;
    • sitje att i sorg;
    • vere tyngd av sorg
  2. offentleg markering av sorg (1) etter ein nyleg avliden
  3. klede som ein ber for å vise sorg;
    Døme
    • ho ber sorg enno
  4. kjensle av uro og otte;
    Døme
    • oppdage noko til si store sorg;
    • sonen har valda dei mykje sorg;
    • så var den sorga sløkt

Faste uttrykk

  • den tid den sorg
    ta ikkje bekymringane på forskot

sjølvberande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ber si eiga tyngd
    Døme
    • ein sjølvberande konstruksjon
  2. i overført tyding: som greier seg sjølv, særleg økonomisk
    Døme
    • ei sjølvberande bedrift

tyngje 2, tynge 2

tyngja, tynga

verb

Opphav

norrønt þyngja; jamfør tung

Tyding og bruk

  1. vere eller gjere tung;
    trykkje ned med tyngd
    Døme
    • snøen tyngde ned taket;
    • børa tyngjer meg så
  2. vere til møde eller plage for;
    kvile tungt på;
    plage, nage
    Døme
    • alderen tyngjer meg;
    • ansvaret tyngjer;
    • kva er det som tyngjer deg?
    • vere tyngd av alvoret
    • brukt som adjektiv:
      • tyngjande plikter;
      • tyngjande skattar
  3. gjere noko vanskeleg (å følgje med i)
    Døme
    • dei mange tala tyngjer framstillinga

tyngd, tyngde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngd; jamfør tung

Tyding og bruk

  1. det å kvile mot underlaget med ei viss kraft;
    det å vere tung;
    vekt
    Døme
    • det er stor tyngd i denne børa;
    • leggje seg på med heile tyngda si
  2. i fysikk: tyngdekraft
  3. trykk, press
    Døme
    • leggje tyngd på ordet
  4. kjenslemessig byrd;
    Døme
    • han kjende slik tyngd over seg;
    • ho kjende tyngda av ansvaret
  5. stor vekt som noko har, blir tillagt eller er framført med;
    Døme
    • orda hans har slik tyngd;
    • argumentasjonen manglar tyngd;
    • boka har inga tyngd;
    • laget har for lita tyngd i angrepet
  6. i bunden form eintal: storparten, mesteparten
    Døme
    • tyngda av elevane;
    • tyngda av trafikken

Faste uttrykk

  • med full tyngd
    med full styrke;
    av full kraft

ise

isa

verb

Opphav

norrønt ísa

Tyding og bruk

  1. fryse, bli til is
    Døme
    • ise til botnar
  2. dekkje med is;
    bli dekt av is
    Døme
    • båten var ist over det heile;
    • vengene på flyet hadde lett for å ise;
    • det iser under skiene;
    • skiene iser
  3. leggje ned i is
    Døme
    • fisken blir ist i kasser
  4. blåse iskaldt
    Døme
    • vinden iste kaldt
  5. skape ei iskald kjensle;
    gå iskaldt gjennom, kulse
    Døme
    • frosten iser gjennom dei;
    • det iser i tennene

Faste uttrykk

  • ise av
    fjerne is (til dømes frå eit kjøleskap)
  • ise ned
    bli tyngd ned av is (til dømes om båt)