Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

trekning

substantiv hokjønn

Opphav

av trekkje og -ning (

Tyding og bruk

det å avgjere noko på slump, til dømes med hjelp av lodd;
trekking (2)
Døme
- trekning i lotteriet
ukontrollert stramming av muskel;
trekking (3)
Døme
- få ei trekning i andletet

trekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å trekkje
Døme
- trekking av tenner
det å avgjere på slump, til dømes med hjelp av lodd;
trekning (1)
Døme
- trekking i lotteriet
ukontrollert muskelrørsle;
rykking (1, trekning (2)
Døme
- få trekkingar i fjeset
- - samantrekking

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
Døme
- ta med seg årene ned til robåten
lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
Døme
- sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

dra/leggje inn årene
slutte i arbeidet (på grunn av alder)

rykking 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brå rørsle (i kroppen);

Døme

ha nervøse rykkingar

skutt

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

rykking, trekning (på skuldra)