Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkåver

Opphav

frå engelsk, av walk ‘gå’ og over ‘over’, opphavleg om hesteveddeløp der ein ryttar som møtte som den einaste, kunne ri over bana i sjølvvalt tempo utan konkurrentar

Tyding og bruk

  1. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag vinn utan å tevle fordi motstandaren ikkje stiller opp
    Døme
    • tennisspelaren vart gjeven sigeren på walkover
  2. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag avanserer frå ein omgang utan å spele fordi turneringa har ulikt tal med deltakarar
    Døme
    • laget har walkover i første runde av cupen
  3. det å bli vald utan motkandidat
    Døme
    • vinne gjenvalet på walkover
  4. oppgjer med svært svak motstand
    Døme
    • sjakkspelaren fekk ingen walkover i det som vart ein tett batalje mot ein debutant;
    • bortelaget vann 5–0 på rein walkover mot eit svært dårleg heimelag

tevlefør

adjektiv

Tyding og bruk

som greier å tevle (med andre);

tevle

tevla

verb

Opphav

norrønt tefla ‘spele tavl, brettspel’

Tyding og bruk

  1. vere med i tevling;
    stri for noko;
    Døme
    • tevle i hoppbakken;
    • tevle om å vere best;
    • han tevla med broren
    • brukt som adjektiv:
      • 1000 tevlande deltakarer
  2. gå inn for å vere tevlingsdyktig på ein marknad;
    Døme
    • selskapet skal tevle på ein internasjonal it-marknad
    • brukt som adjektiv:
      • tevlande selskap

konkurrere

konkurrera

verb

Opphav

av latin concurrere ‘springe, strøyme saman’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • konkurrere om førsteplassen;
    • konkurrere med nokon;
    • mange liker å konkurrere og prestere
    • brukt som adjektiv:
      • konkurrerande lag
  2. gå inn for å vere konkurransedyktig på ein marknad
    Døme
    • konkurrere om kundane
    • brukt som adjektiv:
      • konkurrerande bedrifter

Faste uttrykk

  • konkurrere på noko
    bruke noko som konkurransefortrinn
    • konkurrere på pris;
    • dei bør konkurrere på kvalitet og vareutval
  • konkurrere ut
    1. vinne over konkurrentar
      • nye store kjeder kan konkurrere ut eksisterande verksemder
    2. trengje unna
      • raudrev kan konkurrere ut fjellreven

tevling

substantiv hokjønn

Opphav

av tevle

Tyding og bruk

  1. tilskiping der ein kjempar om å bli best;
    Døme
    • i tevlinga landa spydet på 93,90 m;
    • ei tevling i spel, song og dans
  2. det å tevle om å vere best eller mest dominerande på eit felt;
    Døme
    • tevling om makt og posisjonar;
    • skipet gav reiarlaget hard tevling på sognefjordrutene

kjeppast

verb

Opphav

norrønt keppast

Tyding og bruk

  1. skunde seg;
    drive hardt på

krige

kriga

verb

Opphav

av lågtysk krigen

Tyding og bruk

  1. føre krig (1)
    Døme
    • småstatane kriga stadig
  2. liggje i strid;
    trette, krangle
    Døme
    • krige med grannane
  3. tevle skarpt;
    konkurrere
    Døme
    • krige om førsteplassen

alpint

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. køyring på ski i bratt terreng
    Døme
    • mange nordmenn står alpint
  2. Døme
    • tevle i alpint

kappe 3

kappa

verb

Opphav

av kapp (3

Tyding og bruk

Døme
  • dei kappar om æra

kappast

verb

Opphav

jamfør kapp (3 og kappe (3

Tyding og bruk

Døme
  • alle kappast om å lova større satsing på skulen;
  • gutane kappast i idrettsleikar