Avansert søk

33 treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

vasall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; opphavleg keltisk ‘tenar’

Tyding og bruk

  1. i mellomalderen: person som vart gjeven privilegium av ein konge eller lensherre i bytte mot administrativ eller militær teneste
  2. Døme
    • arbeisplassen behandlar vanlege tilsette som vasallar
  3. Døme
    • Sovjet med tilhøyrande vasallar

tenarmaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

datamaskin som lagrar innhald og leverer det til andre datamaskinar;

server, sørvar

substantiv hankjønn

Uttale

sørˊver

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

datamaskin eller dataprogram som leverer tenester til einingar i eit datanett (2), til dømes lagring av data, e-post og nettsider;
Døme
  • den elektroniske bokhandelen er ein database på ein stor server

tyende

substantiv inkjekjønn

Opphav

kanskje samanheng med tene (1

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for tenar eller hushjelp
  2. eldre nemning for tenarskap (1)

tenestekvinne, tenestkvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kvinne som er tilsett i statleg, kommunal eller fylkeskommunal teneste;
  2. kvinneleg tenar (1)

tenestegut, tenestgut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ung gut som er tenar (1)

tenestedreng, tenestdreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ung gut som arbeider som tenar (1);

tenar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þénari

Tyding og bruk

  1. person tilsett i større hushald for å varte opp herskapet og greie med praktiske gjeremål
    Døme
    • eit herskapeleg hus med mange tenarar;
    • ein trufast tenar for dronninga
  2. i overført tyding: person som følgjer viljen til noko eller nokon
    Døme
    • ein tenar for folket;
    • ein audmjuk tenar for Herren
  3. datamaskin som lagrar og leverer innhald til andre datamaskinar;
    Døme
    • ein tenar med mange prosessorar

truen

adjektiv

Opphav

av tru (2 og tru (3; jamfør trugen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein truen tenar;
    • vere truen mot nokon
  2. brukt som etterledd i samansetningar: som trur slik som førsteleddet seier

ærleg

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som uttrykkjer sanninga;
    Døme
    • vere ærleg mot kjærasten sin;
    • seie si ærlege meining;
    • for å vere ærleg liker eg ikkje å danse
    • brukt som adverb:
      • svarer du ærleg no?
      • eg skal ærleg innrømme at eg gjorde feil
  2. som følgjer eller gjer det som er rett;
    Døme
    • ein ærleg og tru tenar;
    • tene pengar på ærleg vis;
    • det er ei ærleg sak å kjempe for seg og sine
  3. brukt som adverb: retteleg, sanneleg
    Døme
    • dette hadde han ærleg fortent

Faste uttrykk

  • ærleg talt
    når sanninga skal seiast
    • eg veit ærleg talt ikkje korleis det skal gå