vasall
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom fransk, frå latin; opphavleg keltisk ‘tenar’Tyding og bruk
- i mellomalderen: person som vart gjeven privilegium av ein konge eller lensherre i bytte mot administrativ eller militær teneste
Døme
- arbeisplassen behandlar vanlege tilsette som vasallar
Døme
- Sovjet med tilhøyrande vasallar