Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, i tyding 5 norrønt vængi; jamfør ving

Tyding og bruk

  1. kroppsdel til å flyge med hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene;
    • ørna har store venger;
    • fuglen falda ut vengene;
    • ha ein brekt veng
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ein propell;
    • ein skrue med venger
  3. i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vengefrukt
  4. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  5. kahytt akterut på fartøy
    Døme
    • ei stor jekt med romsleg veng

Faste uttrykk

  • få luft under vengene
    1. om fugl: kome så høgt at vengene ber
    2. få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengene da ho flytta heimanfrå
  • gje nokon venger
    gje nokon stor sjølvtillit
    • publikum gav bandet venger
  • klippe vengene på
    kue, hemje
    • systemet klipper vengene på dei unge talenta
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon;
    beskytte
    • den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante

klippe vengene på

Tyding og bruk

kue, hemje;
Sjå: veng
Døme
  • systemet klipper vengene på dei unge talenta

talent 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av talent (1 etter Matt. 25,14–30

Tyding og bruk

  1. medfødd gjevnad (2) på eit visst område;
    Døme
    • ha talent for noko;
    • utnytte talentet sitt
  2. person med talent (2, 1)
    Døme
    • oppdage nye talent;
    • vere blant dei største talenta

sile

sila

verb

Opphav

jamfør norrønt sía ‘sile’

Tyding og bruk

  1. reinse ei væske for faste partiklar med å la henne renne gjennom ein sil (1
    Døme
    • sile mjølk
  2. renne jamt;
    strøyme ned
    Døme
    • gå så sveitten siler;
    • regnet silte ned

Faste uttrykk

  • sile ut
    velje ut;
    plukke ut (for å bruke eller forkaste)
    • bruke konkurransar for å sile ut talenta;
    • dei silte ut dei dårlegaste forslaga

betre 1

adjektiv

Opphav

norrønt betri, komparativ av bra og god, jamfør best (2; samanheng med bate (1

Tyding og bruk

  1. meir dugande;
    flinkare;
    Døme
    • ein spelar som er betre enn dei andre;
    • vere betre enn dei fleste i matematikk
  2. meir velskikka, tenleg;
    med høgare verdi;
    meir brukande;
    Døme
    • bilen din er betre enn min;
    • få betre karakterar;
    • vere av betre kvalitet;
    • det er betre at du ventar til i morgon
  3. mindre sjuk eller uvel;
    friskare
    Døme
    • den sjuke er betre i dag;
    • kjenner du deg betre?
  4. som gjev større nyting eller velvære;
    Døme
    • vin er betre enn øl;
    • von om betre tider;
    • denne boka er betre enn den førre eg las
  5. i større mon;
    rikelegare;
    Døme
    • krav om betre plass til husdyr;
    • når eg får betre tid, kjem eg;
    • mange har fått betre råd
  6. meir storsinna;
    edlare; jamfør best (2, 5)
    Døme
    • bli eit betre menneske;
    • kome på betre tankar
  7. meir velgrunna eller gyldig;
    Døme
    • ha betre prioritet;
    • ha betre odelsrett til eigedomen
  8. gjævare, rikare;
    Døme
    • vere av betre folk
  9. med mindre vanske, lettare;
    Døme
    • det vart ikkje betre å få tak i henne seinare
  10. brukt som adverb: meir intenst;
    grundigare;
    forsvarlegare;
    Døme
    • dette liker eg betre;
    • høyr betre etter;
    • du må forklare deg betre
  11. utan klar samanlikning: meir enn middels god
    Døme
    • eit betre måltid;
    • eitt av dei betre talenta vi har sett