Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. plagsam, pinefull, skadeleg;
    jamfør vondt
    Døme
    • vond smak;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ryggen er vorten vondare den siste tida;
    • den vondaste dagen i mitt liv
    • brukt som adverb:
      • lukte vondt;
      • au, det gjer vondt;
      • det var ikkje vondt meint
  2. vanskeleg, innvikla, problematisk
    Døme
    • kome opp i ein vond situasjon
  3. sint
    Døme
    • ho vart vond på meg
  4. vondskapsfull
    Døme
    • bli lurt av ein vond mann
    • brukt som substantiv:
      • striden mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Døme
    • kaste vondt på folk

Faste uttrykk

  • det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • gjere vondt verre
    gjere noko negativt enda dårlegare
  • ha vondt av
    tykkje synd i
  • ha vondt for
    ha problem med
    • eg har vondt for å hugse enkeltsaker
  • ta det vonde med det gode
    gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein

dritpakke

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

(samling av) negative og ufordelaktige påstandar om ein person eller ein organisasjon, brukt for å sverte (3, 2);
Døme
  • dei leverte ei dritpakke mot leiaren

svorte 2

svorta

verb

Tyding og bruk

  1. gjere noko svart;
  2. snakke vondt om;

rotasjonspresse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trykkpresse der sverte blir påført papir som rullar fram frå roterande valsar

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga f; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Døme
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som talereiskap
    Døme
    • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
    • ha skarp tunge;
    • tøyme tunga si
  4. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge
  5. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens;
    • tunga i kilenota

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
    • eg kunne ha bite meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
  • ha på tunga
    nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vektskåla
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein

toner

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sverte (2 i pulverform til bruk i kopimaskinar og laserskrivarar
    Døme
    • vi må skifte toneren i skrivaren
  2. fargemiddel til å tone (3, 2) hår med

sote til

Tyding og bruk

sverte eller skitne til med sot;
Sjå: sote

sote

sota

verb

Tyding og bruk

  1. lage sot (1)
    Døme
    • primusen sotar
  2. ha eit lag med sot på;
    sverte
    Døme
    • sote omnen
  3. leggje mørk film på glas for å verne mot sterkt sollys
    • brukt som adjektiv
      • sota glas
  4. feie sot frå
    Døme
    • sote pipa

Faste uttrykk

  • sote til
    sverte eller skitne til med sot

smuss

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

skit og støv;

Faste uttrykk

prostituere

prostituera

verb

Opphav

frå latin ‘by fram (til sal)'

Tyding og bruk

tale nedsetjande om;
sverte, baktale, skjemme ut
Døme
  • han prostituerte heile partiet

Faste uttrykk

  • prostituere seg
    1. ta betaling for seksuelle tenester
      • jentene reiste til byen og prostituerte seg
    2. skjemme seg ut
      • senatet prostituerte seg med dette vedtaket