Avansert søk

42 treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

villstyrig

adjektiv

Tyding og bruk

vanskeleg å halde styr på;
Døme
  • halde eit auge med dei villstyrige ungane

vilter

adjektiv

Opphav

norrønt viltr; av villa ‘forville’

Tyding og bruk

  1. vanskeleg å halde styr på;
    Døme
    • ei vilter lita jente;
    • viltert, nyvaska hår
  2. Døme
    • leike ein vilter leik

villstyren

adjektiv

Tyding og bruk

vanskeleg å halde styr på;
Døme
  • ein villstyren hest

villstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør styr (2

Tyding og bruk

det å mangle styring

Faste uttrykk

  • på villstyr
    utan tilsyn eller kontroll;
    på sjølvstyr
    • hundane var på villstyr medan eigaren var på jobb

oppstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør styr (2

Tyding og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Døme
  • lage mykje oppstyr;
  • utsegna vekte ein del oppstyr;
  • alt oppstyret var ganske uventa

taum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr

Tyding og bruk

  1. band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
    Døme
    • han fann fram taumane til hesten
  2. i overført tyding: kontroll, styring
    Døme
    • kommunen bør ta over taumane;
    • han har overlate taumane til etterkomarane

Faste uttrykk

  • få taum/taumane
    få råderom
    • da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen
  • gje frie taumar
    la (nokon) få handlefridom
    • dei gav kunstnaren frie taumar
  • gje taum
    gje råderett
    • det var ikkje grunn til å gje taum til det motsette synet
  • halde i taumane
    ha makta;
    styre, bestemme
    • det blir næringsministeren som skal halde i taumane
  • halde i taume
  • stramme taumane
    gje mindre spelerom
    • dei vaksne stramma taumane når barna vart for ivrige

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. arbeid med å halde rein eller i orden;
    Døme
    • pass og stell av barn;
    • plantene skal ha rett stell for å trivast;
    • han tek seg av stellet i fjøset
  2. orden, skikk
    Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting
  3. brukt som etterledd i samansetningar: sett av einskildting som høyrer saman;
  4. brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;

Faste uttrykk

  • for eit stell!
    brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
  • heile stellet
    alt saman;
    heile stasen
    • gjennomføre heile stellet aleine
  • på stell
    1. i orden
      • alt er på stell hos oss
    2. rusk, tullete, forvirra;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlege greier
    • det var smått stell med rosande ord;
    • det er smått stell heime hos henne
  • styre og stell
    1. offentleg administrasjon
      • bli vald inn i styre og stell
    2. arbeid, verksemd, virke
      • ho tok mesteparten av styre og stell i heimen

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Tyding og bruk

ikkje noko eller nokon;
ikkje ein
Døme
  • han kom ingen veg;
  • det er inga sak;
  • ingen av dei kom;
  • inkje problem er for stort;
  • ho hadde ingen stader å vere
  • brukt som substantiv:
    • ingen hadde gjort det før;
    • som om inkje var hendt

Faste uttrykk

  • gjere om inkje
    oppheve;
    nullstille
    • vedtaket vart gjort om inkje
  • gjere til inkjes
    øydeleggje, oppheve
  • ikkje for inkje
    med god grunn;
    ikkje for ingenting
    • det var ikkje for inkje han kvidde seg
  • ingen nemnd, ingen gløymd
    vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • om inkje
    over styr
    • det gjekk om inkje
  • på ingen måte
    slett ikkje

sjølvstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør styr (2

Tyding og bruk

det å stelle seg sjølv utan tilsyn

Faste uttrykk

  • på sjølvstyr
    utan tilsyn
    • ungane var på sjølvstyr mens foreldra var på jobb

styren 2

adjektiv

Opphav

av styr (1

Tyding og bruk

Døme
  • vere heilt styren;
  • slå seg styren