Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

streite 2, straighte

streita, straighta

verb

Opphav

av streit

Faste uttrykk

  • streite opp
    gjere sømeleg og skikkeleg (1)
    • ho har streita opp livet sitt;
    • streite seg opp

streite 1

streita

verb

Opphav

samanheng med strete (2

Tyding og bruk

røyne seg hardt;
streve

Faste uttrykk

streite imot

Tyding og bruk

gjere motstand;
Sjå: streite

streite opp

Tyding og bruk

gjere sømeleg og skikkeleg (1);
Sjå: streite
Døme
  • ho har streita opp livet sitt;
  • streite seg opp

streit, straight 2

adjektiv

Uttale

stræit

Opphav

av engelsk straight

Tyding og bruk

  1. enkel og grei;
    vanleg;
    veletablert
    Døme
    • dei er streite folk;
    • streit underhaldning;
    • vanke i streite miljø
  2. heterofil
    Døme
    • streite og skeive menn
  3. i musikk: endefram, utan improvisasjonar
    Døme
    • spele streit rock