Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

rette 3

retta

verb

Opphav

same opphav som rette (2

Tyding og bruk

  1. hjelpe, betre
    Døme
    • rette på eit mishøve;
    • vi skal sørgje for at vi rettar opp dei feila vi har gjort
  2. fjerne eller peike på feil og manglar;
    korrigere
    Døme
    • rette trykkfeil;
    • læraren retta stilar;
    • rette på uttale;
    • skrivefeila bør rettast
  3. jamne seg, kome seg, bli bra
    Døme
    • det rettar seg vel

Faste uttrykk

  • rette bakar for smed
    la noko gå ut over ein uskuldig person
Artikkelside

stilbunke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bunke (1 med stilar som elevar har skrive og ein lærar må rette
Artikkelside

diktar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt diktari ‘person som stilar noko, formar ut noko skriftleg’; av dikte

Tyding og bruk

  1. forfattar som skriv dikt;
    Døme
    • Olav H. Hauge vart ein av våre mest folkekjære diktarar
  2. (stor) skjønnlitterær forfattar
Artikkelside

eklektisisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk eklektikos ‘utveljande’

Tyding og bruk

  1. filosofisk system der ein vel ut synspunkt og idear frå ulike filosofiske retningar;
    forsøk på å skape heilskap av ulike filsofiske standpunkt
  2. blanding av ulike kunstnariske, arkitektoniske eller musikalske stilar
Artikkelside