Avansert søk

30 treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

valke

valka

verb

Opphav

norrønt valka ‘drive fram og attende’

Tyding og bruk

gni eller stampe vått ulltøy for å få det til å filtre seg saman slik at det blir tettare og sterkare;
Døme
  • valke vadmål

trakke, tråkke

trakka, tråkka

verb

Opphav

av trø (3

Tyding og bruk

  1. setje foten mot eit underlag;
    gå og trø (3, 1) (på same staden)
    Døme
    • hesten stod og trakka og ville av stad
  2. flytte på seg til fots;
    vere i stadig rørsle att og fram
    Døme
    • gå og trakke i dørene
  3. stampe eller jamne med føtene
    Døme
    • trakke høylasset;
    • trakke ned graset;
    • trakke unnarennet i ein hoppbakke;
    • det er trakka veg i snøen
  4. setje foten på eller i noko
    Døme
    • trakke på pedalane;
    • ho trakkar på gassen;
    • ungane trakka i sølepyttane

Faste uttrykk

  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut
  • trakke ned
    1. trø ned eller presse foten mot underlaget
      • trakke ned gasspedalen
    2. fornærme, krenkje (1)
      • dei kjente seg trakka ned av sjefen;
      • somme er fæle til å trakke ned på andre
  • trakke opp
    lage spor eller veg i terrreng eller snø
    • trakke opp ein sti;
    • han trakka opp ei skiløype
  • trakke over
    setje foten feil slik at ein skar okla
    • spelaren slo opp att okleskaden når han trakka over
  • trakke på
    behandle nokon dårleg og nedverdigande
    • ho trakkar på folk;
    • han kjende seg trakka på;
    • ein må ikkje la seg trakke på;
    • dei ville ikkje bli trakka på

stolpre

stolpra

verb

Tyding og bruk

gå stivt og ustøtt;
Døme
  • stolpre i høg snø;
  • ho stolprar rundt på høge hælar;
  • han stolpra ned bakken på glatta

sjabbe

sjabba

verb

Opphav

av sabbe (2

Tyding og bruk

  1. stampe, traske
    Døme
    • sjabbe av stad i store støvlar
  2. slabbe, subbe;
    vere uvørden eller skiten i åtferd og tale

trapp

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, av trappen ‘stige tungt, stampe’

Tyding og bruk

  1. rekkje av steg eller avsatsar som fører oppover eller nedover til eit anna plan eller nivå
    Døme
    • ho gjekk opp trappa;
    • han kom ned trappa;
    • klatre opp ei brei trapp
  2. avsats framfor inngangsdør;
    Døme
    • sitje på trappa og vente;
    • gå ut på trappa
  3. rekkje av avsatsar som liknar ei trapp (1);
    jamfør laksetrapp

Faste uttrykk

  • på trappene
    i vente;
    i kjømda
  • slite trappene hos
    kome ofte til

stange seg

Tyding og bruk

Sjå: stange
  1. om båt: stampe (2, 4) i motvind, is;
    Døme
    • båten stanga seg gjennom isen
  2. streve for å kome seg fram
    Døme
    • bilkøen stanga seg fram;
    • dei stanga seg gjennom folkemengda

stampe opp av jorda

Tyding og bruk

trylle noko fram av inkje;
Sjå: stampe

stå i stampe

Tyding og bruk

ikkje gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
Sjå: stampe, stå
Døme
  • køen står i stampe;
  • forhandlingane har stått i stampe i fleire veker

stange

stanga

verb

Opphav

norrønt stanga

Tyding og bruk

  1. støyte eller renne skallen eller horna mot noko;
    Døme
    • geitene stanga kvarandre;
    • ho stanga hovudet i dørkarmen;
    • han stanga ballen i målet
  2. i overført tyding: bli ståande fast, ikkje kome seg vidare med noko
    Døme
    • køen stod og stanga;
    • stange mot lover og paragrafar

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • stange seg
    1. om båt: stampe (2, 4) i motvind, is;
      støyte (2), dunke
      • båten stanga seg gjennom isen
    2. streve for å kome seg fram
      • bilkøen stanga seg fram;
      • dei stanga seg gjennom folkemengda

stampesjø

substantiv hankjønn

Opphav

av stampe (2

Tyding og bruk

  1. krapp sjø med korte bølgjer tett på kvarandre rett mot framstamnen på eit fartøy som gjør det vanskelegare å segle;
  2. i overført tyding: motgang, vanskelege tider
    Døme
    • regjeringa slit i stampesjø