Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
37 treff
Nynorskordboka
37
oppslagsord
syftesok
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svitunsvaka
etter den
engelsk
helgenen
St. Svithun
og av
-ok
Tyding og bruk
merkedag som fell på 2. juli
Artikkelside
dele
2
II
dela
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
deila
(
st
)
;
opphavleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
stykkje opp ein heilskap i mindre einingar
;
kløyve, skilje
Døme
dele noko på tvers
;
kokken delte først potetene i små biter
;
elva deler landskapet i to
brukt som adjektiv:
det er delte meiningar om kva som er best
;
mange foreldre har delt omsorg
dividere
Døme
gonge og dele
;
12 delt på 3 er 4
skifte
(
2
II
, 5)
, fordele
;
levere
(1)
Døme
fiskarane delte fangsten mellom seg
;
arbeidet er delt på fleire byggjefirma
ha felles eigarskap over
;
ha saman
Døme
dele hybel
;
dele æra
;
eg deler ikkje meininga di
informere, fortelje, kunngjere
;
gje andre innsikt i
Døme
venninnene delte alt med kvarandre
;
dele innlegg på sosiale medium
;
dele meiningane sine
;
han delte erfaringane sine med gruppa
Faste uttrykk
dele inn
samle i ulike grupper eller inndelingar
;
gruppere
,
avgrense
(2)
boka er delt inn i femten kapittel
dele seg
splitte
seg i fleire delar eller komponentar
;
samle seg i to eller fleire
grupperingar
retten delte seg i saka
dele syn
vere samd
eg deler syn med partiet i mange saker
dele ut
gje
(1)
,
overrekkje
;
fordele
dele ut ein pris
;
dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside
nyslegen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nyleg er
slegen
eller kutta
;
nyslått
(1)
Døme
nyslege gras
som nyleg er vorten eller utnemnd til noko
;
nybakt
(2)
;
nyslått
(2)
Døme
ein
nyslegen
riddar av St. Olav
;
den nyslegne doktoren heldt tale
som nyleg er
mynta
(
2
II)
eller
prega
;
nyslått
(3)
Døme
ein
nyslegen
femøring
Faste uttrykk
som ein nyslegen toskilling
som er skinande, rein og blank
skallen hans var som ein nyslegen toskilling
Artikkelside
roastbiff
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
råˊst-
eller
råoˊst-
Opphav
av
engelsk
roast
‘steikje’ og
beef
‘oksekjøt’
Tyding og bruk
lettsteikt oksesteik
Artikkelside
s-verb
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i nynorsk: tidlegare
sideform
av
st-verb
i bokmål: verbform som ein får ved å leggje ‘-s’ til stammen av eit verb,
til dømes
‘undres’ av ‘undre’
;
jamfør
passiv
(
1
I)
,
refleksiv
(
2
II)
og
resiprok
(1)
Artikkelside
storkross
substantiv
hankjønn
storkors
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form: høgaste grad av ein orden
Døme
storkorset av St. Olavs orden
Artikkelside
st-passiv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
passiv
(
1
I)
som ein får med å leggje
-ast
eller
-st
til stamma av eit verb
;
jamfør
st-verb
Artikkelside
stortingsproposisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
proposisjon til Stortinget frå Regjeringa om skattevedtak, pengeløyvingar
eller liknande
;
forkorta
st.prp.
;
jamfør
odelstingsproposisjon
Artikkelside
stortingsmelding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fram til 2009: melding til Stortinget frå Regjeringa
;
forkorta
st.meld.
Artikkelside
s-passiv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i nynorsk: tidlegare
sideform
av
st-passiv
i bokmål:
passiv
(
1
I)
som ein får ved å leggje ‘-s’ til stamma av eit verb
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100