Avansert søk

48 treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

subsidie

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av subsidium ‘hjelp, bistand’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: pengehjelp, stønad, tilskot (særleg om det å bruke statsmidlar til å halde kostnadene nede)
Døme
  • bøndene fekk subsidiar

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • ein akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg

utdanningsstønad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

økonomisk stønad til (høgare) utdanning

utbyggingskommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kommune med særleg sterk utbygging av næringslivet, ofte med særskild offentleg stønad

underhaldstilskot, underhaldstilskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

økonomisk stønad som ein betaler til barn og ektefelle som ein ikkje lever saman med;

underhaldsbidrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

økonomisk stønad som ein forelder som ikkje bur saman med barnet sitt er pliktig å betale;

moralsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld moral (1)
    Døme
    • landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger;
    • ha moralske skruplar;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprusting;
    • vere moralsk forplikta til noko
  2. som er i samsvar med moralen eller allmenne etiske reglar;
    Døme
    • ein moralsk livsførsel
  3. som har kampmoral;
    jamfør moral (3)
    Døme
    • folket viste ei moralsk haldning

Faste uttrykk

  • moralsk stønad/støtte
    det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
    • blir du med som moralsk støtte?
    • eg har moralsk stønad heimanfrå

støtte 1, stytte

substantiv hokjønn

Opphav

av støtte (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • reise ei støtte til minne om noko(n);
    • stiv som ei støtteheilt urørleg
  2. Døme
    • vere ei hjelp og støtte for dei gamle foreldra sine;
    • vere ei moralsk støtte

hjelp

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hjǫlp

Tyding og bruk

  1. det å hjelpe;
    noko som hjelper;
    Døme
    • rope på hjelp;
    • få hjelp;
    • søkje hjelp;
    • gje hjelp;
    • sende hjelp;
    • hente hjelp;
    • takk for hjelpa;
    • ta natta til hjelp;
    • det er inga hjelp i det
  2. Døme
    • ha lite hjelp på garden

Faste uttrykk

  • med hjelp av
    takka vere, på grunn av
  • ved eiga hjelp
    ved å bruke;
    med eiga kraft;
    på eiga hand
    • dersom eg dett, klarar eg ikkje ved eiga hjelp å reise meg opp att;
    • ho har lært å snu seg frå ryggen til magen ved eiga hjelp
  • ved hjelp av
    takka vere, på grunn av;
    ved å bruke;
    forkorta vha.

gehør

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eller tysk ‘høyrsel’

Tyding og bruk

  1. evne til å oppfatte og gje att musikk
    Døme
    • ha gehør;
    • spele etter gehør
  2. Døme
    • få gehør for framlegget

Faste uttrykk

  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret