slyngje 1, slynge 1
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt sløngva; jamfør slyngje (2Tyding og bruk
- reiskap til å kaste (stein) med;jamfør slyngje (2, 2)
- apparat til å slyngje (2, 3) med
- som etterledd i ord som
- honningslyngje
- salatslyngje
- noko som ligg eller blir lagt i runding eller slyng
Døme
- gå med armen i slyngje
- som etterledd i ord som
- lysslyngje
- teleslyngje