Nynorskordboka
slynge 1, slyngje 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei slynge | slynga | slynger | slyngene |
| ei slyngje | slyngja | slyngjer | slyngjene |
Opphav
norrønt sløngva; av slynge (2Tyding og bruk
- reiskap til å kaste (stein) med;apparat til å slynge (2, 1) noko i
- som etterledd i
- honningslyngje
- lang, tynn og lealaus skapning