Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
84 treff
Nynorskordboka
84
oppslagsord
våpenbruk
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
bruk
(
1
I)
Tyding og bruk
bruk
(
1
I
, 1)
av våpen
Døme
politiet slit med auka våpenbruk frå kriminelle
;
saka blir ikkje løyst med våpenbruk
Artikkelside
merkje
,
merke
3
III
merkja, merka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
merkja
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
setje merke på
Døme
merkje
sauer
;
løypa er merkt med raude band
;
turlaget merkjer opp stiar
;
merkje
av på lista kven som er til stades
;
arrangøren merkte vegen med skilt
som etterledd i ord som
øyremerkje
setje spor etter seg
;
prege
Døme
vere merkt av mange års slit
stemple (som uheiderleg)
;
brennemerkje
(2)
Døme
ein merkt mann
Faste uttrykk
merkje av
gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke
;
markere, peike ut, vise
merkje seg
innprente seg noko
;
merke seg
merkje seg ut
skilje seg ut
merkje
seg ut frå dei andre
merkje ut
peike ut, utheve, skilje ut
Artikkelside
usynlegheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
usynleg
(1)
Døme
ynskje seg evna til usynlegheit
det å vere lite synleg, utstikkande eller påakta
Døme
bli kua til usynlegheit
;
politikaren slit med usynlegheit i pressa
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
;
ungane har rive i stykke plakaten
;
forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
prege
prega
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
brekke
(
2
II)
Tyding og bruk
setje sitt preg på
;
merkje, forme
;
jamfør
prega
Døme
prege miljøet sitt
;
andletet var prega av slit
;
det er tydeleg at situasjonen pregar dei
;
krigen har prega nyheitsbiletet lenge
mynte
(
2
II)
;
stemple
(1)
Døme
prege mynt
Artikkelside
industri
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
industria
‘verksemd’
Tyding og bruk
næringsverksemd som går ut på organisert omlaging av råemne
;
framstilling av varer i fabrikk
Døme
industri og handverk
;
industrien er viktig for landsdelen
som etterledd i ord som
aluminiumindustri
tungindustri
grein
(
2
II
, 4)
av
industri
(1)
Døme
kraftkrevjande industri
;
industrien slit med å rekruttere nok folk
verksemd med stort omfang
Døme
fotball har blitt ein industri
som etterledd i ord som
kunnskapsindustri
turistindustri
Artikkelside
våse
2
II
våsa
verb
Vis bøying
Opphav
av
vås
(
2
II)
Tyding og bruk
ferdast ute i væte
eller
uvêr
få tak i med slit og strev
arbeide hardt, ofseleg
Artikkelside
vås
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vás
;
truleg
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
mødesam ferdsel
;
slit, strev
Døme
fiskarane må ut i vås og slit i uvêret
Artikkelside
veljarflukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at eit parti eller ein kandidat mistar
veljarar
Døme
partiet slit med veljarflukt mot både høgre og venstre
Artikkelside
skilje snørr og bart
Tyding og bruk
skilje mellom det dårlege og det gode i ei sak
;
skilje det vesentlege frå det uvesentlege
;
Sjå:
snørr
Døme
i denne saka slit partiet med å skilje snørr og bart
;
her må vi skilje mellom snørr og bartar
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100