Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

slaur

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

lat, sluskete og vyrdlaus person;

Døme

han er ein slaur og har aldri gjort eit skikkeleg dagsverk

ulikende

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ulikleg menneske;

ukjure, utange, fark (, slaur