Avansert søk

150 treff

Nynorskordboka 150 oppslagsord

leksikon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av lexis ‘ord, tale’

Tyding og bruk

  1. oppslagsverk som gjev opplysningar om alle slags emne i alfabetisk rekkjefølgje;
  2. i språkvitskap: ordtilfang i eit språk

Faste uttrykk

  • eit levande leksikon
    ein allvitar

stær

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk star, av starr ‘stiv’

Tyding og bruk

nemning på ymse slags augesjukdomar

Faste uttrykk

  • grøn stær
    augesjukdom med sterkt væsketrykk i det indre av auget
  • grå stær
    augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig

truge 1

substantiv hokjønn

Opphav

eigenleg ‘kløyvd trestykke’; samanheng med tro (1

Tyding og bruk

slags ramme med flettverk inni til å spenne under føtene så ein ikkje skal søkke nedi snøen;
Døme
  • gå på snøen med truger

sann 2

adverb

Opphav

av sann (1

Tyding og bruk

brukt som ei slags stadfesting eller forsikring etter ei utsegn
Døme
  • det er ikkje så greitt, sann;
  • akk ja, sann!

Faste uttrykk

  • hei sann
    1. brukt for å uttrykkje glede, overrasking, lystigheit, fart eller liknande;
      hei (4, 2)
      • hei sann, dette gjekk litt fort;
      • hei sann, kven er dette?
      • hei sann og hopp sann
    2. brukt som helsing eller tilrop
      • hei sann, hyggeleg å treffe deg;
      • hei sann, pappa
  • oi sann
    brukt for å uttrykkje overrasking
    • oi sann, eg har visst gløymt brillene;
    • oi sann, det var visst raudt lys
  • pytt sann
    brukt for å uttrykkje likesæle eller at noko ikkje er viktig
    • pytt sann, det gjer ikkje det grann;
    • men pytt sann, sånne tabbar skjer

borsalve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av bor (2

Tyding og bruk

slags salve med borsyre i

vossakurv

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kurv

Tyding og bruk

ei slags middagspølse, opphavleg frå Voss

uskuldstilstand, uskyldstilstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

uskuldig (2) tilstand
Døme
  • barndomen er ein slags uskuldstilstand

svorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av svensk (1 og norsk (1, 1)

Tyding og bruk

språk (særleg talemål) som er ei blanding av norsk og svensk
Døme
  • dei forstod svorsken min
  • brukt i nøytrum:
    • ho snakkar eit slags svorsk

snurpenot, snurpenót

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stor not som kan snørast saman til ein pose under og rundt ein fiskestim;
jamfør ringnot
Døme
  • ringnot er ei slags snurpenot

kva

pronomen

Opphav

norrønt hvat n; eigenleg n av kven (2

Tyding og bruk

særleg om ting:
  1. brukt som (substantivisk) spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kva sa du?
    • kva er klokka?
    • kva har det med saka å gjere?
    • kva skal gjerast?
    • om eg ikkje gjer det, kva da?korleis blir det da?
    • kva no?korleis skal vi ordne oss no?
    • kva med å ta bussen?skal vi kanskje ta bussen?
    • vi blir til i morgon, kva?ikkje sant?
    • kva for (ei) bok les du på?
    • kva for (nokre) bøker har du lånt?
    • som adjektiv:
      • kva bok les du på?
      • kva slag(s) ost liker du best?jamfør slag II og slags
  2. brukt som (substantivisk) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho sa ikkje kva ho heitte;
    • veit du kva?veit du det same som eg veit?
    • nei, veit du kva!no går du for langt, dette er for drygt
  3. brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
    Døme
    • gjer kva du vil for meg;
    • dei betaler kva det skal vere;
    • koste kva det koste vil;
    • det er utruleg kva du kan få deg til å seie