Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

skjelte 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skolt

Tyding og bruk

Faste uttrykk

Artikkelside

stange

stanga

verb

Opphav

norrønt stanga

Tyding og bruk

  1. støyte eller renne skallen eller horna mot noko;
    Døme
    • geitene stanga kvarandre;
    • ho stanga hovudet i dørkarmen;
    • han stanga ballen i målet
  2. i overført tyding: bli ståande fast, ikkje kome seg vidare med noko
    Døme
    • køen stod og stanga;
    • stange mot lover og paragrafar

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • stange seg
    1. om båt: stampe (2, 4) i motvind, is;
      støyte (2), dunke
      • båten stanga seg gjennom isen
    2. streve for å kome seg fram
      • bilkøen stanga seg fram;
      • dei stanga seg gjennom folkemengda
Artikkelside

vinnarskalle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mentale eigenskapar som trengst for å vinne;
    Døme
    • ho har både talent og vinnarskalle
  2. person med vinnarskalle (1)
    Døme
    • ein gjeng med vinnarskallar
Artikkelside

panne 2

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som panne (1

Tyding og bruk

øvste og fremste del av hovudet;
Døme
  • få eit slag i panna;
  • han rynka panna
Artikkelside

skalle 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som skalle (1, opphavleg ‘skinn frå skallen på rein’

Tyding og bruk

vinterskotøy av reinskinn med håra ut
Døme
  • samiske skallar
Artikkelside

blese

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

knoll

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knollr ‘knoll, fjellknatt’

Tyding og bruk

  1. oppsvulma del av rot eller stengel med opplagsnæring
  3. hovud, skalle
    Døme
    • få eit slag i knollen
Artikkelside

klakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klakkr i samansetningar

Tyding og bruk

  1. liten klatt
  2. knast (2) på maskindel eller våpen
  3. fjellknatt eller berg som går i sjøen
Artikkelside

nikke

nikka

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘bevege opp og ned’; samanheng med neie (1

Tyding og bruk

  1. bøye hovudet raskt og lett, særleg som teikn på samtykke eller oppmuntring eller som helsing
    Døme
    • nikke stadfestande;
    • ho berre nikkar til svar;
    • nikke goddag;
    • vere så trøytt at ein sit og nikkar;
    • strået nikka i vinden
  2. i fotball: spele ballen med hovudet;
    Døme
    • nikke ballen i mål
Artikkelside

heade, hedde

heada, hedda

verb

Uttale

hedˋde

Opphav

av engelsk head ‘hovud’

Tyding og bruk

i fotball: støyte til ballen med hovudet;
Døme
  • han heada ballen i mål
Artikkelside