Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

fiksere

fiksera

verb

Opphav

frå latin ‘feste’

Tyding og bruk

  1. gje fast og varig form som ikkje endrar seg over tid eller ved ytre påverknad
    Døme
    • pudderet fikserer foundationen;
    • fiksere celleprøva
  2. behandle fotografisk film kjemisk slik at han toler lys
  3. bruke fiksativ på overflata til eit måleri eller liknande;
    feste med fiksativ
  4. slå fast;
    Døme
    • fiksere prisen på noko;
    • fiksere soltidene
  5. konsentrere (sterkt om);
    låse fast;
    Døme
    • fiksere merksemda på saka;
    • han er så fiksert på nett denne detaljen;
    • fiksere minnet

sentrere

sentrera

verb

Opphav

frå fransk, av centre ‘sentrum’

Tyding og bruk

  1. føre eller halde noko i eller over eit midtpunkt, ei midtlinje eller liknande
    Døme
    • sentrere eit bor
  2. Døme
    • sentrere innsatsen på eitt felt