Nynorskordboka
fiksere
fiksera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fikseraå fiksere | fikserer | fikserte | har fiksert | fikser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fiksert + substantiv | fiksert + substantiv | den/det fikserte + substantiv | fikserte + substantiv | fikserande |
Opphav
frå latin ‘feste’Tyding og bruk
- gje fast og varig form som ikkje endrar seg over tid eller ved ytre påverknad
Døme
- pudderet fikserer foundationen;
- fiksere celleprøva
- behandle fotografisk film kjemisk slik at han toler lys
- bruke fiksativ på overflata til eit måleri eller liknande;feste med fiksativ
- slå fast;
Døme
- fiksere prisen på noko;
- fiksere soltidene
Døme
- fiksere merksemda på saka;
- han er så fiksert på nett denne detaljen;
- fiksere minnet