Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
41 treff
Nynorskordboka
41
oppslagsord
usamd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
samd
Tyding og bruk
som ikkje har same meining eller oppfatning
;
usams
,
ueinig
Døme
bli usamd med nokon om noko
;
vere usamd med seg sjølv
;
dei er usamde i det politiske vedtaket
;
vi er usamde om kva ost som smakar best
Artikkelside
dele
2
II
dela
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
deila
(
st
)
;
opphavleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
stykkje opp ein heilskap i mindre einingar
;
kløyve, skilje
Døme
dele noko på tvers
;
kokken delte først potetene i små biter
;
elva deler landskapet i to
brukt som adjektiv:
det er delte meiningar om kva som er best
;
mange foreldre har delt omsorg
dividere
Døme
gonge og dele
;
12 delt på 3 er 4
skifte
(
2
II
, 5)
, fordele
;
levere
(1)
Døme
fiskarane delte fangsten mellom seg
;
arbeidet er delt på fleire byggjefirma
ha felles eigarskap over
;
ha saman
Døme
dele hybel
;
dele æra
;
eg deler ikkje meininga di
informere, fortelje, kunngjere
;
gje andre innsikt i
Døme
venninnene delte alt med kvarandre
;
dele innlegg på sosiale medium
;
dele meiningane sine
;
han delte erfaringane sine med gruppa
Faste uttrykk
dele inn
samle i ulike grupper eller inndelingar
;
gruppere
,
avgrense
(2)
boka er delt inn i femten kapittel
dele seg
splitte
seg i fleire delar eller komponentar
;
samle seg i to eller fleire
grupperingar
retten delte seg i saka
dele syn
vere samd
eg deler syn med partiet i mange saker
dele ut
gje
(1)
,
overrekkje
;
fordele
dele ut ein pris
;
dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside
vere einig i
Tyding og bruk
slutte seg til
;
vere samd i
;
Sjå:
einig
Artikkelside
einig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
opphavleg
‘einaste’
,
jamfør
norrønt
einigr
‘nokon, ingen’
;
av
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
med same meining
;
samd
Døme
vere einig med nokon i ein påstand
;
bli einige om framgangsmåten
Faste uttrykk
bli einig med seg sjølv
bestemme seg
;
bli samd med seg sjølv
bli einig om noko
avtale noko
;
bli samd om noko
vere einig i
slutte seg til
;
vere samd i
Artikkelside
i utgangspunktet
Tyding og bruk
Sjå:
utgangspunkt
til å begynne med
;
i starten av
Døme
rørsla er i utgangspunktet sosialistisk
som grunnprinsipp
Døme
i utgangspunktet er eg samd med deg
;
i utgangspunbktet skal butikkar ha stengt søndagar
Artikkelside
utgangspunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grunnlag eller punkt som ein går ut frå eller der noko startar
Døme
utgangspunktet for reisa
;
utgangspunktet for debatten
;
talaren tok utgangspunkt i fredsproblema
Faste uttrykk
i utgangspunktet
til å begynne med
;
i starten av
rørsla er i utgangspunktet sosialistisk
som grunnprinsipp
i utgangspunktet er eg samd med deg
;
i utgangspunbktet skal butikkar ha stengt søndagar
Artikkelside
ta parti
Tyding og bruk
velje standpunkt
;
vere samd med ein av partane
;
Sjå:
parti
Døme
han vart tvinga til å ta parti
;
ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet
;
dei tek parti med oss
Artikkelside
parti
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
partir
‘dele’
,
frå
latin
;
samanheng med
part
Tyding og bruk
del av ein heilskap
;
avgrensa område
Døme
eit smalt parti på ein bakketopp
;
eit vakkert parti langs den gamle postvegen
som etterledd i ord som
fjellparti
hakeparti
inngangsparti
midtparti
del av litterært verk eller musikkstykke
Døme
musikkstykket har lyriske parti
varemengd
Døme
eit parti billige skjorter
gruppe av personar med sams interesser
eller
gjeremål
Døme
politisk parti
som etterledd i ord som
regjeringsparti
omgang i spel
Døme
eit parti sjakk
gifte
(
2
II)
Døme
gjere eit godt parti
;
ho er eit godt parti
Faste uttrykk
rått parti
konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
ta parti
velje standpunkt
;
vere samd med ein av partane
han vart tvinga til å ta parti
;
ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet
;
dei tek parti med oss
vere på parti med
ha felles interesser med
;
stø
ho er på parti med dei unge
Artikkelside
seie ja
Tyding og bruk
vere samd, godkjenne
;
Sjå:
seie
Artikkelside
seie
seia
verb
kløyvd infinitiv:
seia
Vis bøying
Opphav
norrønt
segja
Tyding og bruk
uttrykkje med ord eller tale
;
ytre
(
3
III)
,
uttale
(
1
I
, 1)
Døme
ho seier at det regnar
;
vil du seie noko?
han sa god natt
;
ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
fortelje
;
melde
(
3
III
, 2)
,
varsle
(1)
Døme
folk seier han drikk
;
ikkje sei det til nokon
;
dei seier at det spøkjer her
;
kan du seie at eg kjem for seint i dag?
uttrykkje
(2)
;
bety
Døme
kva vil kunstnaren seie med dette verket?
dette sa meg ingenting
gje ei personleg fråsegn
;
hevde, meine
Døme
kva seier du til dette?
eg kan ikkje seie eg liker det
;
kva vil folk seie?
avtale
(
2
II
, 1)
, fastsetje
Døme
så seier vi 1500 kr for arbeidet
;
lat oss seie det slik
gje lyd
;
sende ut lyd
Døme
bang, sa geværet
;
grisen seier nøff
spå
;
varsle
Døme
det gjekk som han sa
;
var det ikkje det eg sa!
det er ikkje godt å seie kva ho meiner
Faste uttrykk
det vil seie
med andre ord
;
det inneber
;
forkorta
dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra
;
vil det seie at du er usamd?
du kan så seie
det har du rett i
for å seie det med
for å
sitere
for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen
;
det er ho som har noko å seie i denne bygda
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
seie av
fortelje, melde
;
varsle noko
du får seie av når du vil gå
seie fram
presentere eit dikt, ein bøn
eller liknande
utanåt
;
deklamere
(1)
seie fram eit dikt
seie frå
gje beskjed om
;
fortelje til nokon
har du sagt frå om møtet i morgon?
eg seier frå når eg går
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
seie føre
rettleie, lære
;
instruere
ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
seie ja
vere samd, godkjenne
seie opp
avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
eg har sagt opp jobben min
avslutte eller avbestille eit
abonnement
, ein kontrakt
eller liknande
ho sa opp avisa
seie på
innvende mot
;
kritisere, utsetje på
kvaliteten var det ingenting å seie på
;
ho hadde lite å seie på innsatsen
;
denne oppgåva var det mykje å seie på!
seie til
gje beskjed om
;
fortelje, melde
;
seie frå
du må seie til kor du går
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten
;
eg har, som sagt, nett flytta
som sagt, så gjort
slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
stutt/kort sagt
i samandrag
;
med få ord
stutt sagt er det ein dårleg idé
;
vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
så å seie
nesten
;
bortimot
snøen er så å seie heilt borte
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100