Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

rydning

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. stad ein ryddar eller har rydda for å dyrke jord, byggje eller liknande
    Døme
    • fleire rydningar er komne under kultur i år
  2. open (og rydda) flate i skog eller liknande
    Døme
    • dei kom til ei rydning i skogen;
    • dei tende bål i rydninga

Faste uttrykk

  • brøyte seg rydning
    setje seg sjølv i ein betre posisjon
    • bandet brøyta seg rydning på hitlistene
Artikkelside

brøyte seg rydning

Tyding og bruk

setje seg sjølv i ein betre posisjon;
Sjå: rydning
Døme
  • bandet brøyta seg rydning på hitlistene
Artikkelside

rydningsrøys

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

røys (1) av stein etter rydning (1) eller buplass
Døme
  • rydningsrøyser etter gamle dyrkingsfelt;
  • området har både rydningsrøyser og gravrøyser
Artikkelside

bråte

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broti; av bryte

Tyding og bruk

  1. haug av nedbrotne eller nedhogne tre eller av skogs- eller hageavfall;
    Døme
    • brenne bråte
  2. jordstykke i skogen som er rydda med bråtebrenning;
    open rydning
  3. stor hop, mengd
    Døme
    • ein bråte med folk
Artikkelside

audn 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt auðn n; same opphav som audn (1

Tyding og bruk

ubygd plass;
Artikkelside

rudkall

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt ruð ‘rydning’

Tyding og bruk

første rydningsmann på ein gard;
haugbonde (1) (i segner)
Artikkelside