Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
215 treff
Nynorskordboka
215
oppslagsord
vekstring
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ring
(
1
I
, 2)
i trestamme, skal, knokkel
eller liknande
som viser vekst
;
årring
Artikkelside
veikhelsa
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
sjukleg
(1)
;
ring
(
3
III
, 2)
Døme
ein veikhelsa stakkar
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
, frå
latin
rarus
‘sjeldsynt’
Tyding og bruk
som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd
;
merkeleg, underleg, pussig
;
påfallande
Døme
rare fakter
;
ein rar kar
;
her skal du få sjå noko rart!
eg kjenner meg så rar
;
du blir berre rarare med åra
;
det er den raraste filmen eg har sett
brukt som
adverb
:
ho spring så rart
;
det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig
;
moro
Døme
det var rart å sjå deg att!
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god
;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar
;
han fekk ikkje rare hjelpa
;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
det er reinare luft på fjellet
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
setje fram dei reinaste glasa
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
dårleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dáligr
Tyding og bruk
om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral
;
ikkje frisk
Døme
ha
dårleg
hjarte
;
vere
dårleg
i magen
;
ha
dårleg
syn
;
kjenne seg
dårlegare
enn i går
;
ho er dårleg til beins
brukt som
adverb
det står
dårleg
til med pasienten
lite tenleg
;
mangelfull, ring
Døme
dårleg
reiskap
;
dårleg skiføre
;
gjere
dårleg
arbeid
;
drikke dårleg kaffi
;
snakke
dårleg
norsk
brukt som adverb
høyre
dårleg
lite flink
;
udugeleg
Døme
ein
dårleg
elev
;
den dårlegaste målvakta eg har sett
;
vere
dårleg
til å lese
som ikkje strekk til
;
ikkje nok
;
knapp
Døme
dårleg løn
;
dårlege avlingar
;
den dårlegaste fangsten på lenge
;
det er
dårleg
med bær
;
dei har dårleg tid
som er til ulempe for nokon
Døme
dårleg vêr
;
leve i
dårlege
kår
;
det var dårlege tider
som vekkjer vonde kjensler
Døme
ha dårleg samvit
;
vere i
dårleg
humør
(moralsk) mindreverdig, forkasteleg
Døme
kome i
dårleg
selskap
;
vere dårlege foreldre
;
ein dårleg vits
brukt som adverb
det er
dårleg
gjort
Artikkelside
vak
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
vake
(
3
III)
Døme
vak av fisk
ring(ar) i vassflata etter fisk som vaker
Døme
vak i vak bortetter vatnet
bøye
(
2
II)
,
duvl
;
garn
, not
fiskestim i vassflata
Artikkelside
broderring
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
broder
Tyding og bruk
ring av folk som held kvarandre i hendene krossvis til teikn på ubryteleg samhald
(religiøs)
samskipnad
Artikkelside
svelte
2
II
svelta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svelta
;
av
svelte
(
1
I)
Tyding og bruk
gje for lite mat
;
la lide av svolt
Døme
tyskarane svelte fangane under krigen
;
svelte husdyr
;
svelte seg for å gå ned i vekt
Faste uttrykk
svelte ut
gjere ring og maktlaus med å gje for lite næring
dei svelte ut folket
Artikkelside
ussel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
usæl
Tyding og bruk
moralsk forkasteleg eller uverdig
;
simpel, sjofel, småleg, tarveleg
Døme
det var usselt gjort
;
ein ussel tjuv
som er prega av små kår
;
fattigsleg, arm, ring, stakkarsleg
Døme
usle kår
;
ussel løn
;
gjere det for ein ussel tikroning
;
ein ussel farkost
sjukleg, skral
Døme
kjenne seg ussel i kroppen
Artikkelside
syklus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
kyklos
‘krins, ring’
Tyding og bruk
tidsrom mellom noko som regelbunde tek seg opp att
Døme
syklusen hos kvinner blir styrt av hormon
som etterledd i ord som
livssyklus
menstruasjonssyklus
samling av dikt
eller
romanar med ein viss samanheng
som etterledd i ord som
diktsyklus
Artikkelside
1
2
3
…
22
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
22
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100