Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
11 treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
slå ein tunnel
Tyding og bruk
Sjå:
tunnel
byggje ein tunnel
Døme
slå ein tunnel gjennom fjellet
spele ball eller puck mellom beina på ein motspelar
Artikkelside
tunnel
,
tunell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
frå
gammalfransk
;
opphavleg
‘lita tønne’
Tyding og bruk
underjordisk, utgraven passasje i jord
eller
fjell
Døme
jernbana går i
tunnel
gjennom Ulriken
;
elva er lagd i
tunnel
som etterledd i ord som
gangtunnel
vegtunnel
hol gang,
til dømes
i maskin
Faste uttrykk
det er lys i enden av tunnelen
stoda held på å betre seg
slå ein tunnel
byggje ein tunnel
slå ein tunnel gjennom fjellet
spele ball eller puck mellom beina på ein motspelar
Artikkelside
stong inn
Tyding og bruk
Sjå:
stong
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
flaks
(
1
I)
Artikkelside
stong ut
Tyding og bruk
Sjå:
stong
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål
uflaks
Artikkelside
stong
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫng
Tyding og bruk
lang, smal og rett gjenstand av tre, metall
eller liknande
;
stake, staur, stav, stokk
som etterledd i ord som
brekkstong
jernstong
nidstong
vektstong
flaggstong
Døme
det var flagg på alle stengene i bygda
fiskestong
Døme
ho fekk laksen på stong
brukt som etterledd i samansetningar som nemner krydder i form av plantestengel
eller liknande
i ord som
kanelstong
vaniljestong
brukt som etterledd i samansetningar som nemner eit avlangt stykke som noko er forma i
i ord som
lakrisstong
wienerstong
Faste uttrykk
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
mellom stengene
mellom målstengene
;
på eller i
mål
(
1
I
, 9)
dei hadde ikkje eit skot mellom stengene heile sesongen
stong inn
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
flaks
(
1
I)
stong ut
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål
uflaks
Artikkelside
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
, opphavleg ‘setje i rask rørsle’
Tyding og bruk
sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
Døme
skyte på blink
;
skyte med pil og boge
;
skyte
med skarpt
;
ho skyt skot på skot
;
dei skaut varselskot
bruke skytevåpen for å drepe
Døme
skyte elg
;
han tilstod før han skaut seg
;
dei vart skotne og drepne i kampar
brukt som adjektiv:
ein skoten fugl
minere
(1)
,
sprengje
(1)
Døme
skyte
ut ei tomt
;
dei varslar før dei skyt
;
han har skote bort ein bergknaus
i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Døme
ho får ballen og skyt mål
;
han har skote i tverrliggjaren
skuve
,
støyte
(2)
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
strekkje i vêret
Døme
katten skyt rygg
sende ut
Døme
auga skaut lyn
;
fjorden skyt armane sine inn i landet
strekkje seg
Døme
eit nes skyt ut i vatnet
begynne å gjere stor fart
;
haste av stad
Døme
skyte
fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
kome fram
;
vise seg
Døme
ein tanke skaut opp i henne
setje skot
;
spire
Døme
treet skyt knoppar
;
eika skaut nye skot
;
åkeren har skote
fotografere
,
filme
(1)
Døme
skyte
naturscener
brukt som adjektiv: svært sliten
;
utkøyrd
Døme
han kjende seg heilt skoten
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
skyte fram
skuve framover i tid
dei har skote fram avgjerda til neste møte
strekkje fram (kroppsdel)
skyte fram brystet
vekse fram
;
gro
knoppar skyt fram
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
valforskaren skaut frå hofta
skyte gullfuglen
få ei brå vinning
;
gifte seg til rikdom
;
leggje gullegget
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
skyte inn
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
skyte
inn ei børse
innvie ved å avfyre skot
dei skaut inn det nye året
føye til, smette inn
skyte
inn ein merknad
betale inn
kommunen skyt inn fleire millionar
skyte ned
skade eller drepe med skotvåpen
han vart skoten ned
skyte opp i lufta og treffe noko
skyte ned eit fly
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
skyte saman
samle saman
;
spleise
dei skyt saman til reisepengar
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skaut seg i hovudet med hagla
skyte seg inn under
dekkje seg bak
dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
skyte til
leggje til
dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført
Artikkelside
puck
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pøkk
Opphav
av
engelsk
puck
‘slå’
Tyding og bruk
gummiskive som blir brukt i ishockey
Døme
han styrte pucken i mål
Artikkelside
icing
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
aising
Opphav
engelsk
kortform for
icing the puck
Tyding og bruk
slag i ishockey frå eigen banehalvdel og over mållinja til motparten
Artikkelside
dropp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slepp av ball eller puck i lagspel
Døme
laget stod på frå første dropp
Artikkelside
ishockey
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lagspel som blir spela på ei islagd bane av to seksmannslag (med innbytarar), der spelarane bruker skeiser og slår ein
puck
langs isen med eit slags køller
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100