Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
71 treff

Nynorskordboka 71 oppslagsord

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke med kvarandre;
    • vi har ikkje snakka saman på lenge;
    • eg snakkar på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar;
    • har du snakka med faren din i dag?
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakk høgare!
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    1. vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    2. irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside

prate

prata

verb
kløyvd infinitiv: prata

Tyding og bruk

  1. samtale uformelt;
    Døme
    • dei prata om gamle dagar;
    • prate politikk;
    • kva pratar du om no?
    • eg prata med sjefen i går
  2. Døme
    • prate noko bort;
    • prate tull
Artikkelside

kose 3

kosa

verb

Opphav

tysk (lieb)kosen ‘kjæle’; jamfør kause (2

Tyding og bruk

  1. godne seg;
    nyte velværet
    Døme
    • kose seg heime;
    • de koste seg på tur;
    • katta ligg og koser seg i sola
  2. prate lunt;
    kjæle (for), kjærteikne
    Døme
    • kose litt i sofaen
  3. gjere det hyggjeleg
Artikkelside

pratehjørne, pratehyrne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sinnsstemning som gjer ein opplagd til å prate
Døme
  • han var i pratehjørnet
Artikkelside

pratesjuke

substantiv hokjønn eller hankjønn

pratesykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sterk trong til å prate
Artikkelside

pratsam

adjektiv

Tyding og bruk

som liker å prate;
Artikkelside

pratmakar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -makar

Tyding og bruk

person som har lett for, liker å prate;
Artikkelside

pratesjuk

adjektiv

Tyding og bruk

som liker å prate;
Artikkelside

praten

adjektiv

Tyding og bruk

som liker å prate;
Artikkelside

pratar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har lett for å prate om laust og fast;
Artikkelside