Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

prange 2

pranga

verb

Opphav

samanheng med prakke

Tyding og bruk

  1. presse eller nøyde til å ta imot eller kjøpe
    Døme
    • prange varene sine inn på folk
  2. prute, kjøpslå
    Døme
    • prange ned prisen
  3. drive småhandel eller bytehandel

prangar

substantiv hankjønn

Opphav

av prange (2

Tyding og bruk

prutar, kremmar, kramkar

prunke

prunka

verb

Tyding og bruk

vise seg i glans og prakt;

Faste uttrykk

  • prunke med
    briske seg med;
    skilte med

prunk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med prange (1

Tyding og bruk

glans og prakt;

brikje, brike

brikja, brika

verb

Tyding og bruk

  • lyse med skarpt skiftande skin eller sterke fargar
    Døme
    • elden brikjer og brenn
  • brukt som adjektiv:
    • brikjande fargar
  • i overført tyding: syne seg i glans og prakt;
    Døme
    • dei går og brikjer med siste mote