Avansert søk

56 treff

Nynorskordboka 56 oppslagsord

heve, hevje

heva, hevja

verb
kløyvd infinitiv: hevja

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve taktstokken;
    • gjestene hever glaset til skål;
    • dei har hevd taket med 50 centimeter;
    • vingen hevde blikket og fann spissen ledig framfor målet
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    1. kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    2. meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    1. på tærne
      • stå på tå hev
    2. i skjerpa, vaken tilstand
      • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    1. vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    2. ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil

rebell

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘opprørsk’, av re- og bellum ‘krig’

Tyding og bruk

person som set seg opp mot makthavarar eller etablerte normer;

borgarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Døme
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Døme
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Døme
    • borgarlege rettar
  5. Døme
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Døme
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Faste uttrykk

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral

utflippa

adjektiv

Tyding og bruk

som bryt med konvensjonar og kulturelle normer;
Døme
  • ein gammal, utflippa hippie

ulovleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som bryt med lova;
    ikkje tillaten, forboden, lovstridig
    Døme
    • gjere noko ulovleg;
    • ei ulovleg handling;
    • på ulovleg vis
  2. som bryt med sosiale normer
    Døme
    • ulovleg kjærleik
  3. brukt som adverb: temmeleg;
    Døme
    • sove ulovleg lenge

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som hallar til eine sida;
    ikkje rett;
    skakk, skrå
    Døme
    • ha skeiv rygg;
    • skeiv nase;
    • skeive hælar;
    • eit skeivt smil;
    • det skeive tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skeivt
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
  • kome skeivt ut
    kome gale av stad
  • på skeive
    1. på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    2. på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå på med uvilje eller mistru
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader

søme seg

Tyding og bruk

passe med gjeldande sosiale og moralske normer;
vere som det skal, høve (2, 1);
Sjå: søme
Døme
  • fare fram som det sømer seg for godtfolk;
  • denne framferda sømer seg ikkje for politikarar

sømeleg, sømmeleg

adjektiv

Opphav

norrønt sǿmiligr

Tyding og bruk

som passar med gjeldande sosiale og moralske normer;
høveleg, passande, skikkeleg
Døme
  • ei enkel og sømeleg mottaking;
  • alt gjekk sømeleg for seg

søme 2, sømme 2

søma, sømma

verb

Opphav

norrønt sǿma

Faste uttrykk

  • søme seg
    passe med gjeldande sosiale og moralske normer;
    vere som det skal, høve (2, 1)
    • fare fram som det sømer seg for godtfolk;
    • denne framferda sømer seg ikkje for politikarar

sedelegheit

substantiv hokjønn

Opphav

av sedeleg og -heit

Tyding og bruk

  1. sett av normer og verdiar særleg knytt til seksualmoral;
  2. samnemning for seksualbrotsverk