Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

våge seg

Tyding og bruk

ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning;
Sjå: våge
Døme
  • ho vågar seg inn i det mørke rommet;
  • etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp
  2. Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • ingen våga protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr;
    • dei våga ikkje heilt å tru på det;
    • korleis vågar du?
  3. bruke som innsats (2);
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil

Faste uttrykk

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå si prøve
    • det får våge seg om ikkje alt går etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning;
    driste seg
    • ho vågar seg inn i det mørke rommet;
    • etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
  • våge seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • ho våga seg til å spørje om lov;
    • dei vågar seg til å le

skiveutgliding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at en av skivene av brusk i ryggsøylen kommer ut av stilling og presser på nerver og liknande i ryggmargen;

skiveprolaps

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at ei av skivene av brusk i ryggsøyla kjem ut av stilling og pressar på nerver og liknande i ryggmergen;

vasomotorisk

adjektiv

Opphav

av latin vas ‘kar’ og motor ‘igangsetjar’

Tyding og bruk

som får blodårer til å utvide seg eller trekkje seg saman
Døme
  • vasomotoriske nerver