Avansert søk

42 treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

vaktar

substantiv hankjønn

Opphav

av vakte

Tyding og bruk

person som vaktar;
person som held vakt, har tilsyn med eller passar på noko eller nokon;
person som har til yrke å vakte;
Døme
  • ho er vaktar i ein dyrehage;
  • dei opptrer som vaktarar for god moral

på ville vegar

Tyding og bruk

Sjå: vill
  1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
    Døme
    • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
    • treffe på ein grevling på ville vegar
  2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
    Døme
    • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
    • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

borgarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Døme
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Døme
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Døme
    • borgarlege rettar
  5. Døme
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Døme
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Faste uttrykk

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral

haram

adjektiv

Opphav

frå arabisk ‘ureint, forbode’

Tyding og bruk

som er forbode etter islamsk lov og moral;
motsett halal

halal

adjektiv

Opphav

frå arabisk ‘reint, tillate’

Tyding og bruk

særleg om mat og drikke: som er i samsvar med islamsk lov og moral;
motsett haram

slett 3

adjektiv

Opphav

norrønt sléttr; i tyding ‘dårleg’ frå tysk schlecht

Tyding og bruk

  1. utan store forhøgningar eller fordjupingar;
    Døme
    • garden hadde slette marker og åkrar;
    • isen var slett som eit stovegolv;
    • skaftet på øksa var heilt slett;
    • ho hadde slett hår
  2. Døme
    • det var slett ikkje verst
  3. Døme
    • ei slett framsyning;
    • dei har ein slett moral

Faste uttrykk

  • du slette tid
    brukt for å uttrykkje overrasking;
    du store min!
    • du slette tid for eit talent!
  • rett og slett
    beintfram
    • det du seier, er rett og slett løgn

tvilsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er tvil om;
    uviss, usikker
    Døme
    • tvilsame prognosar;
    • utfallet er tvilsamt;
    • det er tvilsamt om eg kjem;
    • det var ei tvilsam glede å gå der og vente
  2. som det er grunn til å vere skeptisk til;
    ikkje bra;
    moralsk diskutabel;
    mistenkjeleg, suspekt
    Døme
    • av tvilsam kvalitet;
    • tvilsam moral;
    • ei tvilsam utvikling;
    • drive ein tvilsam geskjeft;
    • nokre tvilsame individ
  3. Døme
    • vere tvilsam om noko

frynsete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med frynser;
    opptrevla, tjafsete
    Døme
    • ein frynsete duk;
    • ei frynsete jakke
  2. Døme
    • ha frynsete nervar
  3. tvilsam (2), ikkje bra
    Døme
    • frynsete moral;
    • ha eit frynsete rykte

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg

umoral

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dårleg moral;
mangel på etikk;
Døme
  • umoral i forretningar;
  • seksuell umoral