Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

vandre

vandra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. gå (roleg)
    Døme
    • vandre rundt føremålslaust;
    • vi vandrar hand i hand;
    • dei vandra stien heilt til topps
    • brukt som adjektiv:
      • han ser ut som eit vandrande juletre i den påkledninga
  2. gå eller fare frå stad til stad;
    Døme
    • laksen vandrar;
    • ho lét blikket vandre langs stolradene;
    • vi lét ungane vandre fritt på tunet
    • brukt som adjektiv:
      • vandrande kysttorsk;
      • ein vandrande fant;
      • han var vandrande spiss på fotballbana
  3. i overført tyding: døy
    Døme
    • ho er gammal og klar til å vandre
  4. om abstrakte ting: spreie eller utvikle seg
    Døme
    • eventyra har vandra frå land til land;
    • eg lét tankane vandre
  5. brukt som adjektiv: med like eigenskapar som
    Døme
    • eit vandrande leksikon;
    • du er ein vandrande katastrofe

Faste uttrykk

  • vandrande nyre
    nyre som har unormalt mykje rom til å forskuve seg;
    vandrenyre
  • vandrande ugras
    fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
    rotugras
  • vandre hedan
    døy;
    ta kvelden (3)
    • han vandra hedan i ein alder av 90 år
  • vandre inn
    flytte frå eit anna land;
    innvandre;
    immigrere
  • vandre ut
    flytte til eit anna land;
    utvandre;
    emigrere

tobands, tobinds

adjektiv

Tyding og bruk

som består av to band (1, 8)
Døme
  • eit tobands leksikon

leksikografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -grafi (1

Tyding og bruk

  1. forsking på kva eigenskapar og føremål ordbøker har, og på korleis dei blir brukte
  2. praktisk utarbeiding av ordbøker og leksikon

leksikon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av lexis ‘ord, tale’

Tyding og bruk

  1. handbok, kunnskapsverk med alfabetisk ordna oppslagsord;
  2. i språkvitskap: ordtilfang i eit språk

Faste uttrykk

  • eit levande leksikon
    ein allvitar

eit levande leksikon

Tyding og bruk

ein allvitar;
Sjå: leksikon

leksikograf

substantiv hankjønn

Opphav

av leksikon og -graf

Tyding og bruk

  1. person som arbeider med leksikografi (1)
  2. ordbok- eller leksikonforfattar

lemma

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘gjetting, føresetnad’

Tyding og bruk

  1. form av ord som representerer alle bøyingsformene
  2. oppslagsord i leksikon eller ordbok

leksikalsk

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin, av leksikon

Tyding og bruk

  1. som gjeld ordtilfang og ordtyding
    Døme
    • ha store leksikalske kunnskapar i fransk
  2. som gjeld ordbøker
  3. som gjeld leksikon (1)
    Døme
    • leksikalske opplysningar

oppslagsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

bokverk med alfabetisk ordna artiklar om ulike emne;
leksikon (1) i fleire band

eittbands, eittbinds

adjektiv

Tyding og bruk

som består av eitt band (1, 8)
Døme
  • eit eittbands leksikon