Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
2 treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
lune
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
‘månefase, skiftande huglag’
;
frå
latin
luna
‘måne’, etter trua på at månen påverkar sinnet
Tyding og bruk
stemning
(
2
II
, 1)
,
huglag
,
humør
(1)
Døme
vere i godt lune
innfall
(1)
,
nykke
(
1
I)
Døme
få eit lune
;
det er vel berre eit lune
vidd
(
3
III)
,
humør
(3)
Døme
skildre noko med lune
Artikkelside
lune
2
II
luna
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
logne
Tyding og bruk
skjerme mot vind og vêr
Døme
husveggen lunar mot nordavinden
gjere varmare
;
gjere hyggjeleg
Døme
golvteppa luna godt
Artikkelside