Avansert søk

25 treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

sann 2

adverb

Opphav

av sann (1

Tyding og bruk

brukt som ei slags stadfesting eller forsikring etter ei utsegn
Døme
  • det er ikkje så greitt, sann;
  • akk ja, sann!

Faste uttrykk

  • hei sann
    1. brukt for å uttrykkje glede, overrasking, lystigheit, fart eller liknande;
      hei (4, 2)
      • hei sann, dette gjekk litt fort;
      • hei sann, kven er dette?
      • hei sann og hopp sann
    2. brukt som helsing eller tilrop
      • hei sann, hyggeleg å treffe deg;
      • hei sann, pappa
  • oi sann
    brukt for å uttrykkje overrasking
    • oi sann, eg har visst gløymt brillene;
    • oi sann, det var visst raudt lys
  • pytt sann
    brukt for å uttrykkje likesæle eller at noko ikkje er viktig
    • pytt sann, det gjer ikkje det grann;
    • men pytt sann, sånne tabbar skjer

pytt pytt

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje likesæle eller at noko er lite viktig;
Sjå: pytt
Døme
  • bilen vart totalskadd, men pytt pytt, det går nok bra;
  • pytt pytt, dette skal vi greie

pytt 2

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje likesæle
Døme
  • å pytt, det går nok bra

Faste uttrykk

  • pytt pytt
    brukt for å uttrykkje likesæle eller at noko er lite viktig
    • bilen vart totalskadd, men pytt pytt, det går nok bra;
    • pytt pytt, dette skal vi greie
  • pytt sann
    brukt for å uttrykkje likesæle eller at noko ikkje er viktig
    • pytt sann, det gjer ikkje det grann;
    • men pytt sann, sånne tabbar skjer

pytt sann

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje likesæle eller at noko ikkje er viktig;
Sjå: pytt, sann
Døme
  • pytt sann, det gjer ikkje det grann;
  • men pytt sann, sånne tabbar skjer

slendrian

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk av schlendern ‘slentre’

Tyding og bruk

  1. gammal, dårleg vane;
    Døme
    • vi skal ikkje ha slendrian på arbeidsplassen
  2. person som er lat og likegyldig

skulder

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
    Døme
    • slengje kåpa over skuldrene;
    • vere brei over skuldrene;
    • kike seg over skuldra
  2. i overført tyding: i uttrykk for byrd eller ansvar
    Døme
    • ha mykje ansvar på skuldrene sine;
    • ei tung byrd fall frå skuldrene mine
  3. del av klesplagg som dekkjer skuldrene
    Døme
    • jakka var litt stor i skuldrene
  4. smalt felt eller kant mellom veg og gøft

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få klapp på skuldra
    få ros
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • låge skuldrer
    tilstand med avslappa haldning
    • dei går til kampen med låge skuldrer;
    • ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
  • senke skuldrene
    slappe av
    • no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
  • sjå seg over skuldra
    følgje med på kva som skjer rundt ein
  • stå skulder ved skulder
    stå saman;
    vere samde
  • trekkje på skuldrene
    vise likesæle;
    dra på akslene

påteken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. falsk, unaturleg, uekte;
    Døme
    • eit påteke namn;
    • smilet var påteke;
    • dekkje mismotet med ei påteken likesæle
  2. som har vorte mål for åtak;
    Døme
    • han vart påteken av ukjende menn;
    • både planter og dyr vert påtekne av sjukdomen

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overrasking eller liknande
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å du, å du som det har endra seg her!
    • å, herregud!
  2. brukt i uttrykk for ynske eller oppmoding
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!
  3. brukt i uttrykk for kjensler som glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring
    Døme
    • å?
    • å, jaså?
    • å, det trur eg no det eg vil om!
  5. brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke eller lette
    Døme
    • å!
    • å nei!
    • å, for alt det folk!
    • å, er det slik å forstå!
  6. brukt i vedgåing eller stadfesting, til dømes i svar på noko ein er spurd om
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
  7. brukt i uttrykk for likesæle, mothug, avvising og liknande:
    Døme
    • å, la dei få det;
    • å, langt ifrå!
    • å, kom ikkje med slikt!
    • å, for noko tull!
  8. brukt forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!

vyrdløyse, vørdløyse, vørdsløyse

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør -løyse

Tyding og bruk

  1. det å vere vyrdlaus
    Døme
    • likesæle og vyrdløyse;
    • økonomisk vyrdløyse
  2. vyrdlaus person
    Døme
    • di vyrdløyse der du er!

vanvyrdsle, vanvørdsle

substantiv hokjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk