Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

himmelkvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

himmelkvelving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

verdsrommet slik det ter seg for auga som ein fast, blå kvelv;

kyrkjekvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

kvelv (1) i ei kyrkje

kvelve 2

kvelva

verb

Opphav

norrønt hvelfa; av kvelve (1

Tyding og bruk

  1. lage eller danne kvelv
    Døme
    • himmelen kvelver seg over jorda
  2. kantre noko så botnen kjem opp;
    velte, vende
    Døme
    • kvelve bytta over noko;
    • dei kvelvde båten
  3. helle ut
    Døme
    • kvelve alt ut av bytta

rundboge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

halvsirkelforma boge (i kvelv (1));
romansk boge;
til skilnad frå spissboge

kvelve 1

kvelva

verb

Opphav

jamfør norrønt holfinn ‘kvolven’

Tyding og bruk

leggje seg med botnen opp;
velte, kantre
Døme
  • båten kvelv

kvelving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ein kvelving av stein

kvelvingsbru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bru boren av eit kvelv (1), laga av stein eller betong

kuppel

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; diminutiv av latin cupa ‘fat’

Tyding og bruk

  1. halvkuleforma kvelv (1) eller tak
    Døme
    • kuppelen over kinosalen
  2. kule- eller klokkeforma lampeskjerm
    Døme
    • ei lampe med ein matt kuppel

fotkvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

kvelv under fotsolen;

kvelven

adjektiv

Tyding og bruk

som lett kvelv
Døme
  • ein kvelven båt