Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’

butt 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bútr

Tyding og bruk

  1. avhoggen stokkende;

Faste uttrykk

  • butt i butt
    med endane inntil kvarandre

vranten

adjektiv

Opphav

dansk ‘gretten’

Tyding og bruk

sta, trassig, tverr;
vanskeleg, vrang;
vrien
Døme
  • ein vranten kar;
  • ein vranten gamp;
  • ein vranten kubbe;
  • steinen er vranten å velte

vedkubbe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kubbe (1 som kan nyttast som ved (1, 2)

kult 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kalv

Tyding og bruk

  1. knust stein mellom 8 og 20 cm som blir brukt til veganlegg, støyp og liknande
  2. rundt, kraftig dyr eller menneske
    Døme
    • han har vorte ein retteleg kult;
    • auren var ein fin kult på halvkiloen
  3. liten stokk eller pinne;
    jamfør rorkult
  4. rund bergtopp, koll (1, 2)

knubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

av knubbe

Tyding og bruk

stokkende som stikk utom laftevegg;

kabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt kafli ‘kavl, rundt trestykke’

Tyding og bruk

  1. i segling: lita blokk (5) med tau for å halde seglet inn til masta

kabb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hun 1, hon

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húnn ‘kubbe, terning’

Tyding og bruk

ytste bord som er skore av ein tømmerstokk, og som derfor er rundt på eine sida;

drubbe

drubba

verb

Opphav

truleg av norrønt drumbr ‘kubbe’

Tyding og bruk

slå hardt eller tungt, drabbe (1
Døme
  • drubbe til ein