Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kløne 2

kløna

verb

Opphav

av klo , opphavleg ‘slå klørne i’

Tyding og bruk

vere eller arbeide klossete;

klatre (, 2), klusse (2)

Døme

kløne det til for seg;
kløne med syarbeidet

kløne 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klossete person;

klure (2), tufs (, 2)

Døme

vere ei kløne på kjøkenet