Nynorskordboka
kløne 2
kløna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klønaå kløne | kløner | klønte | har klønt | kløn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klønt + substantiv | klønt + substantiv | den/det klønte + substantiv | klønte + substantiv | klønande |
Opphav
av klo , opphavleg ‘slå klørne i’Tyding og bruk
vere eller arbeide klossete;
Døme
- kløne det til for seg;
- kløne med syarbeidet