Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

tukle

tukla

verb

Opphav

norrønt þukla; av tukke (

Tyding og bruk

ta på eller manøvrere med fingrane;
fingre, fikle, plukke (3), klusse (2)
Døme
- tukle med geværet;
- sitje og tukle med håret sitt
i overført tyding: forandre til det verre;
øydeleggje
Døme
- tukle med naturen;
- dessverre vart lova tukla med
ta på med ein seksuell hensikt;
tafse (2, 2), klå (2)
Døme
- tukle med seg sjølv;
- ho ville ikkje bli tukla med

klå

verb

Opphav

norrønt klá; samanheng med klo

Tyding og bruk

gni eller skubbe huda;
kleie (1), klø (1)
Døme
- klå seg på leggen
ta på eller føle med fingrane;
fingre
Døme
- klå på nokon;
- ho må alltid klå på varene
vinne over;
tukte (2), overgå
Døme
- eg skal klå deg!
- prøve å klå motstandarlaget

Faste uttrykk

klå seg på
greie seg mot;
tukte (2)
ho er ikkje god å klå seg på

klø

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt klæja

Tyding og bruk

gni, skrubbe;
kleie (1);
klå (1)
Døme
- klø nokon på ryggen;
- klø hunden bak øyret;
- klø seg til blods
gje kløe
Døme
- såret klødde;
- det klør i halsen;
- strømpene klør

Faste uttrykk

klø etter
ha sterk trong til;
kleie etter
klø etter å leike
klø i fingrane etter
vere oppsett på noko
klø i fingrane etter å byrje
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen

tafse 2

tafsa

verb

Opphav

norrønt tafsa ‘skrape, krafse’

Tyding og bruk

rive opp i tafser;
trevle opp
fingre på kroppen til ein annan utan lov (ofte på ein seksuelt krenkjande måte);
klå (2)
Døme
- han tafsa på unge jenter

klå seg på

Tyding og bruk

greie seg mot;

Sjå: klå

Døme

ho er ikkje god å klå seg på