Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

horg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫrgr m

Tyding og bruk

om norrøne forhold: heidensk offerstad;
gudshus av stein eller tre
fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp;
bergknaus
hop (1), flokk (1)
Døme
- heile horga
røre (1, virvar;
ørske (1
Døme
- snakke bort i horg og hei(m)