Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

hall 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hǫll f

Tyding og bruk

stor sal med stor takhøgd, ofte til festbruk eller ymse praktiske føremål
Døme
- folkemøte i den store halla i rådhuset
- - fabrikkhall
  - fiskehall
  - gildehall
  - stasjonshall
  - utstillingshall
bygning som inneheld ein hall (1, 1)
- - ishall
  - symjehall

halle

halla

verb

Opphav

norrønt halla

Tyding og bruk

stå skeivt eller liggje på skrå;
skråne
Døme
- halle framover;
- det hallar imot;
- det hallar unna;
- halle mot høgre i politikken;
- dagen hallar mot kveld
setje i ei skrå eller skeiv stilling;
bøye til sides
Døme
- hall ikkje båten;
- halle med hovudet;
- halle seg attover

Faste uttrykk

halle seg
bøye seg til sides
halle seg nedpå
leggje seg til å kvile litt