Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3502 treff
Nynorskordboka
3502
oppslagsord
vasstro
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tro
(
1
I)
til å ha vatn i
Døme
hesten drakk av vasstroa
Artikkelside
klekkje
,
klekke
2
II
klekkja, klekka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
klekja
Tyding og bruk
få fram avkom frå egg eller rogn med varme
;
ruge
(
2
II)
,
bre
(
2
II
, 4)
Døme
klekkje ut egg
;
egget blir klekt
i
overført tyding
: pønske ut, ha i emning
Døme
klekkje ut ein plan
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
han hadde ikkje noko problem med oppgåva
;
det er ikkje noko nytt i dette forslaget
;
dette er ikkje noka løysing
noko av ein …
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til …
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
;
ein einaste
ho ville ikkje vite av nokon ein
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
guppy
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
gupˊpi, gøpˊpi
Opphav
etter namnet til den britiske naturforskaren
R. J. Lechmere Guppy
(1836–1916)
Tyding og bruk
liten, tropisk ferskvassfisk der hoa er grå, mens hannen har mange fargar og større halefinne, vanleg som akvariefisk
;
Poecilia reticulata
Døme
ha guppy og gullfisk i akvariet
;
guppyane formeirar seg raskt
Artikkelside
hardtrampa
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
hard
(1)
etter å ha vorte trampa på
Døme
hardtrampa mark
;
snøen var heilt hardtrampa av alt folket
Artikkelside
by på
Tyding og bruk
Sjå:
by
,
på
tilby mat eller drikk
Døme
by på kaffi
føre med seg
;
ha (eit visst trekk)
Døme
arbeidet baud på store utfordringar
;
byen baud på eit pulserande liv
gje
bod
(3)
på
Døme
by på ein antikk vase
Artikkelside
selskap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, av
selle
‘kamerat’,
opphavleg
‘samling av kameratar’
;
jamfør
norrønt
selskapr
Tyding og bruk
omgang
(
2
II
, 1)
,
samvære
(1)
Døme
eg såg han i selskap med ein framand mann
;
kan du halde meg med selskap ei stund?
eg er redd tenåringen er komen i dårleg selskap
;
han fekk seg hund for selskaps skuld
sosial samkome
;
gjestebod
,
fest
(
3
III
, 2)
Døme
skal du ha selskap på bursdagen din?
vi er bedne i selskap neste helg
som etterledd i ord som
barneselskap
cocktailselskap
juleselskap
samling av folk
;
gruppe av menneske
Døme
selskapet sit til bords no
som etterledd i ord som
reiseselskap
økonomisk verksemd
som etterledd i ord som
aksjeselskap
dotterselskap
IT-selskap
samskipnad med eit visst føremål
;
lag
(6)
Døme
eit vitskapleg selskap
som etterledd i ord som
misjonsselskap
skogselskap
Faste uttrykk
det gode selskap
den fornemme og kultiverte delen av samfunnet
;
ei leiande gruppe
etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap
Artikkelside
by
2
II
,
byde
byda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bjóða
Tyding og bruk
gje ordre om å gjere noko
;
gje pålegg om
;
påby
Døme
gjere det som lova byr
føre fram helsing
eller liknande
Døme
by velkomen
gje tilbod om
;
invitere til å bli med
Døme
by nokon drikke
;
dei vart bodne til bords
vere villig til å betale
;
gje pristilbod
Døme
by 100 kroner for kniven
;
kjøparen baud 3 millionar for huset
Faste uttrykk
by av
nekte, avslå
by fram
setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kaker
stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by fram
leggje fram for sal
biletet vart bode fram til sal
by imot
vekkje mothug
eller
kvalme
maten baud han imot
by inn
invitere
by inn til kyrkjekonsert
by opp
be nokon om å danse (med seg)
;
engasjere
han baud opp til dans
drive opp prisen med høgare
bod
(3)
by over
gje eit høgare
bod
(3)
by på
tilby mat eller drikk
by på kaffi
føre med seg
;
ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringar
;
byen baud på eit pulserande liv
gje
bod
(3)
på
by på ein antikk vase
by på seg sjølv
la andre ta del i eigne tankar og kjensler
;
syne fram personlegdomen sin
by seg
oppstå
;
melde seg
nytte høvet når det byr seg
;
det baud seg betre sjansar for arbeid i byen
;
ta det som byr seg
seie seg villig
ho baud seg til å følgje han
by seg fram
gjere seg attraktiv for bruk
;
stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflater
;
næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
by til
byrje
plantene baud til å vekse
gjere seg klar til
by til kamp
by under
gje eit lågare
bod
(3)
by ut
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste
eller liknande
dei baud ut odelsjord til sal
takk som byr
brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding
eller liknande
Artikkelside
seterbruk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
bruk
(
2
II)
Tyding og bruk
seterdrift
Døme
ha kunnskap om seterbruk i Noreg i eldre og nyare tid
Artikkelside
notbruk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
bruk
(
2
II)
Tyding og bruk
samnemning på reiskapar og utstyr som trengst til fiske med not
Døme
ha sitt eige notbruk
notlag
Artikkelside
1
2
3
…
351
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
351
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100