strigle 2
strigla
verb
Tyding og bruk
- kjemme, glatte og reinske hårdekket på husdyr (særleg hest) med strigle (1
Døme
- ho plar alltid strigle hesten etter ho har vore ute med han
- i overført tyding: stelle og rydde
Døme
- strigle huset
- brukt som adjektiv:
- strigla, grøne plenar;
- ha eit strigla ytre