Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1116 treff
Nynorskordboka
1116
oppslagsord
ungdomsmiljø
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
miljø prega av ungdom
Døme
samhaldet i ungdomsmiljøet er særs godt
;
filmen ble ein snakkis i ungdomsmiljøet
Artikkelside
fuglekiking
,
fuglekikking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fritidssyssel som går ut på å observere fuglar
;
fugletitting
Døme
kikerten eignar seg godt til fuglekiking
Artikkelside
Opphav
av
populær
og
-is
Tyding og bruk
mykje brukt eller godt omtykt
;
populær
(1)
,
in
,
utbreidd
(2)
Døme
avokado er poppis for tida
;
diskgolf har vorte ein poppis uteaktivitet
Artikkelside
ølje
,
øle
ølja, øla
verb
kløyvd infinitiv:
ølja
Vis bøying
Opphav
norrønt
ylja
Tyding og bruk
varme
(
2
II
, 1)
Døme
sola øljar
stråle ut
eller
gje frå seg varme
Døme
omnen øljar godt
Faste uttrykk
ølje opp
verme opp (hus, rom) med fyring
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
;
dei er dei galnaste supporterane i landet
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
vrang
(3)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(3)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
ho er ikkje galnare enn at ho klarer seg greitt på eigahand
;
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varmr
Tyding og bruk
som har høg temperatur
;
som gjev varme
;
heit
(1)
Døme
varmt og kaldt vatn
;
rykande varm suppe
;
omnen var gloande varm
;
vere sveitt og varm
;
varmt i vêret
;
reise til varmare strøk
;
det er to grader varmare enn normalen
;
måndag blir den varmaste dagen denne veka
brukt som substantiv:
servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Døme
ein varm genser
fersk, ny
Døme
følgje eit varmt spor
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Døme
måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Døme
bli opphissa og varm
brukt som adverb:
gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Døme
ein varm smil
;
varme ord
;
ei varm røyst
;
arbeide for eit varmare samfunn
brukt som adverb:
tale varmt for noko
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venje seg til forholda
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside
glad
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
glaðr
‘skinande blank, lys, venleg, glad’
Tyding og bruk
fylt av glede
;
i godlag, munter, tilfreds
Døme
vere glad og tilfreds
;
bli glad for noko
;
ikkje ha ein glad dag meir
;
eg er glad det er over
;
eg er like glad anten det går slik eller slik
;
glade røyster
;
ikkje sjå glad ut
;
han har aldri vore gladare
;
i dag syng vi våre gladaste songar
som kvikkar opp
Døme
glade fargar
Faste uttrykk
det glade vanvit
noko som er fullstendig ufornuftig
ein glad laks
ein munter og lettliva person
leve herrens glade dagar
vere sorglaust oppteken med fest og moro
vere glad i
setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
vere glad til
måtte seie seg tilfreds
Artikkelside
ære
3
III
æra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
æra
;
av
år
(
3
III)
Tyding og bruk
særleg
om korn: vekse og mognast godt
Døme
det ærer godt
–
det teiknar til god avling
Artikkelside
tøyg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
tøye
(
2
II
, 1)
;
tøying
,
strekk
(
1
I
, 1)
Døme
ta ein god tøyg etter treninga
;
no blir det bøyg og tøyg
tøyingsevne
,
elastisitet
(1)
Døme
krepp har godt tøyg
Artikkelside
tøyre
tøyra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
tø
(
2
II)
,
tine
(
2
II
, 2)
Døme
det tøyrer godt no i sola
Artikkelside
1
2
3
…
112
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
112
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100